Stikkord

, ,

A song to thee, fair State of mine,
Michigan, my Michigan;
But greater song than this is thine,
Michigan, my Michigan;
The whisper of the forest tree,
The thunder of the inland sea;
Unite in one grand symphony
Of Michigan, my Michigan

Slik lyder første stolte vers av Michigans offisielle sang. Nå har staten blitt tilegnet en hel plate, med oppdatert innhold og en bittersøt kjærlighetserklæring som går noe på tvers av Douglas Mallochs kraftpatriotiske linjer.

Jeg er litt svak for ambisiøse prosjekter, men Sufjan Stevens tar kaka med sin plan om å lage 50 plater med utgangspunkt i USAs delstater. Fleip eller fakta, hva er vel mer naturlig enn å ta fatt med hjemstaten Michigan? Det er et mildt sagt overmodig prosjekt denne eksentrikeren har gitt seg i kast med, men Greetings From Michigan – The Great Lake State viser at han har potensiale til å lykkes.

Stevens er en misunnelsesverdig kreativ herre; multi-instrumentalist (han trakterer ca. 25 stykker) og utdannet musiker som nå bor i NYC. Startet selskapet Asthmatic Kitty hjemme i Holland, Michigan sammen med sin stefar, og fyller ellers tiden som grafisk designer og forfatter. Han suger til seg inspirasjon fra et vidt spenn av artister, som Prince, Bela Bartok og John Fahey, og har allerede et par varierte world/electronica-album bak seg. Stevens spilte første gang i Norge på den kristne DP Festivalen i Blaker i 2001, og kan ellers knyttes opp til samarbeid med Marzuki (et folkband fra Michigan), Soul-Junk, Danielson Famile og Half-Handed Cloud. På Greetings From Michigan har han fått hjelp fra nettopp John Ringhofer (Half-Handed Cloud) og noen søsken fra kjernefamilien Smith (The Danielson Famile). Resultatet har blitt 15 varierte popperler der han har lagt vekk elektronikken til fordel for en bukett av blåsere, strykere, fløyter, strenger, bjeller, klokkespill og what not.

Sufjan Stevens styrer det hele på en imponerende delikat og gjennomtenkt måte. Her er elementer av både post-rock, easy listening og kammerpop, men også hjerteskjærende pianoballader og folkviser med banjo og orgel. Med sine bløte hviskestemme og øre for storslagne arrangementer og gode popmelodier kan Greetings From Michigan gjerne assosieres med nevnte artister, men også Lambchop, Pernice Brothers, Neutral Milk Hotel og Stereolab. Venner av slike band bør være de første til å omfavne Stevens, men hans visjonære holdning gjør det vanskelig å plassere musikken inn i en simpel bås.

Det er heller ikke lett å pelle ut enkeltlåter på denne rikt sammensatte platen. Jeg kan riktignok styre min begeistring for de mest voldsomme øyeblikkene av dramatisk «cocktail-pop» (”All Good Naysayers…”, ”Alanson”, ”Crooked River”). De gir i hvert fall platen variasjon og fremhever dessuten noe av Sufjan Stevens’ blomstrende kreativitet. Behagelige og langsomme visefolk-låter som ”For The Widows In Paradise”, ”Romulus” og ”Sleeping Bear” kan med fordel trekkes fram som lyden av en perfekt skyfri himmel. Det gjelder også særlig de Neil Young-hviskende hymnene ”Oh God, Where Are You Now?” og ”Vito’s Ordination Song”, som er som en gløtt gjennom perleporten. Også på disse mer sparsommelige balladene drysser Stevens på med lekker instrumentering, det være seg obo, banjo eller et klokkespill som triller nett forbi, og som får Michigan til å bli en kontinuerlig oppdagelsesferd.

The Great Lake State kjennes ikke bare for sin imponerende natur og verdenskjente bilindustri, men også for belastede områder i Detroit og Flint (som ble glimrende portrettert av Michael Moore i dokumentaren Roger & Me). Selv om omslaget her presenterer postkortversjonen av staten, er innholdet mer i samsvar med Moores filmer. Nå er ikke Stevens riktig så politisk, men med låttitler som ”Flint (For The Unemployed and Underpaid)” og ”Detroit, Lift Up Your Weary Head” gir han visse signaler. Titlene er forøvrig storslagne så det holder, og tekstene som skjuler seg bak kan knyttes både til staten og Stevens tro. Vår mann Sufjan skriver meget gode historier, som tross stedsfestingen er skrevet med en personlig vinkling som gir låtene allmenn gyldighet. Han benytter Michigan mer som ramme, eller bakgrunn for sine hverdagslige skråblikk.

Når Sufjan Stevens ramser opp statlige særtrekk som Henry Ford, Windsor Park, Saginaw, Wolverine, Pontiac og innleder med linjen «Once a great place, now a prison» er det egentlig bare på tide å bytte ut den gamle statssangen:

Thou rich in wealth makes a State,
Michigan, my Michigan;
Thou great in things that make us great,
Michigan, my Michigan;
Our loyal voices sound thy claim
Upon the golden roll of fame
Our loyal hands shall write the name
Of Michigan, my Michigan

Bjørn Hammershaug

Først publisert 28.06.03

Reklamer