Her er noen av svært mange plater det er verdt å hedre litt ekstra. Topp 10 i alfabetisk rekkefølge, og med et knippe andre godbiter under:
Big|Brave – A Gaze Among Them (Southern Lord)
Chelsea Wolfe – Birth of Violence (Sargent House)
Drugdealer – Raw Honey (Mexican Summer)
Gatecreeper – Deserted (Relapse)
Ian Noe – Between The Country (National Treasury)
Lankum – The Livelong Day (Rough Trade)
Lumen Drones – Umbra (Hubro)
Purple Mountains – s/t (Drag City)
Steve Gunn – The Unseen In Between (Matador)
Weyes Blood – Titanic Rising (Sub Pop)
Honorable Mentions:
The Comet is Coming – The Afterlife
The Delines – The Imperial
The Dream Syndicate – These Times
Garcia Peoples – One Step Behind
Inter Arma – Sulphur English
Jamila Woods – LEGACY! LEGACY!
Lana Del Rey – Norman Fucking Rockwell
The Long Ryders – Psychedelic Country Soul
Marcus Hamblett – Detritus
Michael Kiwanuka – KIWANUKA
Moor Mother – Analog Fluids of Sonic Black Holes
Nick Cave & The Bad Seeds – Ghosteen
Numenorean – Adore
Paul Cauthen – Room 41
Red River Dialect – Abundance Welcoming Ghosts
slowthai – Nothing Great About Britain
Tomb Mold – Planetary Clairvoyance
Tyler Childers – Country Squire
Zonal – Wrecked
Brandi Carlile: By The Way, I Forgive You
(Elektra)
Low: Double Negative
(Sub Pop)
Pusha T: DAYTONA
(G.O.O.D. Music/Def Jam)
Rosalía: El Mal Querer
(Sony)
IDLES: Joy As An Act Of Resistance
(Partisan)
Jon Hopkins: Singularity
(Domino)
Janelle Monae: Dirty Computer
≈≈≈Bubbling Below≈≈≈
Khruangbin
Khruangbin: Con Todo El Mundo
Rolling Blackout Coastal Fever: Hope Downs
Parquet Courts: Wide Awake
Lucy Dacus: Historian
Nothing: Dance on the Blacktop
John Prine: The Tree of Forgiveness
Tony Molina: Kill the Lights
Kali Uchis: Isolation
DJ Koze: Knock Knock
Caitlyn Smith: Starfire
Amanda Shires
Amanda Shire: To the Sunset
U.S. Girls: In Poem Unlimited
Tribulation: Down Below
The Decemberists: I’ll Be Your Girl
Noname: Room 25
Shame: Songs of Praise
Natalie Prass: The Future and the Past
Ben Howard: Noonday Dream
Charles Lloyd & The Marvels + Lucinda Williams: Vanished Gardens
Courtney Barnett: Tell Me How You Really Feel
Fatoumata Diawara
A$ap Rocky: TESTING
Fatoumata Diawara: Fenfo
Mary Gauthier: Rifles & Rosary Beads
Car Seat Headrest: Twin Fantasy (Face to Face)
Kamasi Washington: Heaven and Earth
Ruby Boots: Don’t Talk About It
Ought: Room Inside the World
Ambrose Akinmusire: Origami Harvest
Vince Staples: FM!
Park Jiha: Communion
Amgala Temple
Mitski: Be the Cowboy
Cardi B: Invasion of Privacy
Jonathan Wilson: Rare Birds
Amgala Temple: Invisible Airships
Superchunk: What a Time to Be Alive
Frøkedal: How We Made It
George FitzGerald: All That Must Be
Crippled Black Phoenix: Great Escape
Ashley McBryde: Girl Going Nowhere
Ben Lamar Gay: Downtown Castles Can Never Block the Sun
Israel Nash
Geir Sundstøl: Brødløs
Nils Frahm: All Melody
Hop Along: Bark Your Head Off, Dog
Courtney Marie Andrews: May Your Kindness Remain
Yo La Tengo: There’s A Riot Going On
Laura Gibson: Goners
Israel Nash: Rolling On
Snail Mail: Lush
Kurt Vile: Bottle It In
King Tuff: The Other
Haley Heynderickx
Soccer Mommy: Clean
Blood Orange: Negro Swan
Father John Misty: God’s Favorite Customer
SOPHIE: Oil of Every Pearl’s Un-Insides
Haley Heynderickx: I Need to Start a Garden
Tierra Whack: Whack World
Hailu Mergia: Lala Belu
Marie Davidson: Working Class Woman
Yves Tumor: Safe In The Hands Of Love
Alejandro Escovedo: The Crossing
Caroline Rose
The Beths: Future Me Hates Me
Møster!: States of Minds
Caroline Rose: LONER
Damagers: s/t
Boygenius: s/t
Leon Vynehall: Nothing Is Still
Hookworms: Microshift
Windhand: Eternal Return
Thou: Magus
Hot Snakes: Jericho Sirens
Jess Williamson
All Them Witches: ATW
The Internet: Hive Mind
YOB: Our Raw Heart
Cecile McLorin Salvant: The Window
Zhu: RINGOS DESERT
KEN Mode: Loved
Daniel Bachman: The Morning Star
Jess Williamson: Cosmic Wink
Sleep: The Sciences
The Nude Party: s/t
Daniel Avery: Songs For Alpha
Preoccupations: New Material
Young Fathers: Cocoa Sugar
Buddy: Harlan & Alondra
Jeff Rosenstock: -POST
Stephen Malkmus & the Jicks: Sparkle Hard
cupcakKE: Ephorize
Anbessa Orchestra: Negestat
iceage: Beyondless
Ryley Walker: Deafman Glance
BEST REISSUES/HISTORICAL ALBUMS OF 2018
Songs: Ohia: Love & Work: The Lioness Sessions
(Secretly Canadian)
John Coltrane: Both Directions At Once: The Lost Album
(Impulse)
The Beatles: The Beatles And Esher Demos: 50th Anniversary Edition
(Apple/Universal)
Giant Sand: Returns to Valley of Rain
(Fire)
VA: Basement Beehive: The Girl Group Underground
(Numero)
Bobbie Gentry: The Girl From Chickasaw County – The Complete Capitol Masters
(Capitol)
Mitt lyttemønster preges i stor og økende grad av enkeltlåter framfor konsentrerte dypdykk ned i enkeltalbum. Noe skyldes et relativt stort musikalsk konsum hver dag og uke, som ikke gir altfor store rom for grundig fordypning over tid, et luksusproblem som også sier noe om det enorme berget av god musikk som kontinuerlig kommer ut (mest middelmådig, men hvem har vel tid til å bry seg om denslags). Det er derfor kanskje litt bråkjekt å si det, men 2017 har ikke vært preget av dette ene opplagte albumet – det som virkelig har klistret seg fast til den digitale eller fysiske platespilleren i uke etter uke, men snarerer denne jevne strømmen som legger seg til det evig voksende lasset som venter på å bli hørt i den kontekstuelle helheten de fortjener.
Her er lista over albumene og låtene jeg har gledet meg mest over i år, så langt, og jeg tror alle følger med over til 2018 uten å miste altfor mye glans.
Årets album 2017
Kendrick Lamar: Damn (Top Dawg/Interscope)
– … fordi Hot DAMN. Så bra at han like gjerne ga den ut både framlengs og baklengs. Kunne gitt den ut sidelengs for min del.
Mount Eerie: A Crow Looked At Me (P.W. Elverum & Sun, Ltd.)
… fordi dette er den av årets plater jeg har hørt mest på som jeg har hørt minst på – og som jeg egentlig ikke vil høre på. Ikke fordi den er dårlig, på langt nær, men fordi det gjør vondt og det er tungt å gå inn i entreen sammen med Phil Elverum denne gangen. Han åpner døra for oss inn til sitt hjem og hjerte, dunkelt belyst er det, leier oss liksom inn, inn i et hus fylt av minner og lukter og savn og sorg etter kona, og han viser oss dette med alt av menneskelig styrke og svakhet som det er mulig å stable på plass i en skjelven favn. Jeg er glad for at han gjorde det. Og lei meg for at han måtte det.
Power Trip: Nightmare Logic (Southern Lord)
… fordi ingen tar skade av en porsjon mettal for å røske opp litt i ny og ne. Jeg har alltid likt Southern Lord og hatt sans for deres mørke og seige doom-ting, men dette er pur party fra start til slutt, det vil si snaue halvtimen. Jeg har så vidt begynt å olje en litt rusten kjærligheten for vintage thrash, og denne har bare trigget interessen ytterligere. Nightmare Logic har noen av de feteste riffene du vil høre i år, og det i selskap med særs mange sterke metall-utgivelser (Pallbearer, Bell Witch, Converge, Chelsea Wolfe, Wolves in the Throne Room, Elder, Converge…) står denne igjen som årets favoritt – og årets tøffeste råkkeskive.
Tyler the Creator: Flower Boy (Columbia)
… fordi selv om Tyler the Creator har med seg et fett stjernelag på gjestelisten, inkludert Frank Ocean, Kali Uchis, A$ap Rocky, Jaden Smith, “vår egen” Anna of the North og mange andre, er dette først og fremst blomsterguttens eget mesterverk. På sitt fjerde soloalbum fortsetter Tyler the Creator å tøye musikalske grenser og brette ut sjela si på et vis som er sterkt imponerende.
Rhiannon Giddens: Freedom Highway (Nonesuch)
… fordi Americana-genren aldri har stått sterkere, med en lang rekke artister, nye og gamle, som alle har levert noen av årets beste og mest relevante plater, som Jason Isbell, John Moreland, Zephaniah Ohora, Rodney Crowell, Hurray For the Riff Raff, Angaleena Presley og en lang rekke andre. Rhiannon Giddens stikker seg likevel ut litt ekstra som en kraftfull og klar stemme i et betent politisk klima. Vandrende langs den sølete frihetsveien har frontfiguren fra Carolina Chocolate Drops laget en plate som med røtter dypt ned i bakken og langt tilbake i tid belyser Amerika av i dag.
Brockhampton: Saturation II (Question Everything)
… fordi dette Texas/Los Angeles baserte hiphop-kollektivet (unnskyld, boybandet) er årets suverene nykommer, som i år like gjerne fullførte hele sin Saturation-trilogi. Anført av ekstremt kreative Kevin Abstract preges Brockhampton av et vitalt musikalsk overskudd som går på tvers av genre og der alle involverte løfter hverandre opp og fram.
Jane Weaver: Modern Kosmology (Fire)
… fordi Jane Weaver på sitt sjette album har funnet den perfekte kombinasjonen av deilige krautbeats, rastløs psykedelia og flørtende electronica. Modern Kosmology er som tittelen indikerer en speisa trip ut i kosmos, men det er en plate som heller aldri mister bakkekontakten. Jane Weaver synger med sval og sober stemme, litt sånn Nico-drømmeaktig, og som en sirene lokker hun oss inn i sitt Wicker Man’ske eventyrrike som vi aldri har lyst til å komme ut av.
Peter Perrett: How the West Was Won (Domino)
…fordi denne tidligere tidligere frontmannen i The Only Ones (de med “Another Girl, Another Planet” og en drøss andre klassikere) har levd flere liv enn de fleste av oss, kommet ut av rennesteinen på mirakuløst vis og minner om at egenskapene som låtskriver ikke har blitt borte på veien. Snarere tvert i mot. Peter Perrett (65) skriver med hjertet bankende utenpå skjorta. Lakonisk og hjertevarm, mørk og morsom lirer han ut av seg smått briljante låter med et blikk og en penn skarpere og mer presis enn de fleste kan drømme om å nærme seg. Hjerteskjærende bra.
Gun Outfit: Out of Range (Paradise Of Bachelors)
… fordi jeg er en sucker for slackers. Det har kommet mye fint i denne gata i år, Kevin Morby, Courtney Barnett & Kurt Vile og Michael Nau kunne alle vært med her. Men jeg går for denne. Gun Outfit hangler avgårde sånn akkurat passe vindskeivt og fint, men på finurlig vis får de det til å henge sammen. Liker du den slentrende vokalstilen til David Berman (Silver Jews) og de skakke melodilinjene til Pavement koplet med den rastløse energien til The Feelies er dette akkurat den dosen med Cosmic American Indie du trenger i år.
Curtis Harding: Face Your Fear (Anti-)
… fordi Curtis Harding har en av disse uimotståelige varme soul-stemmene, og han forvalter arven etter de store (Marvin, Curtis et al) bedre enn de fleste – uten egentlig å bryte ny grunn. Han imponerte med debuten Soul Power i 2014, og fortsetter den fine stilen med Face Your Fear. Jeg hadde ikke tenkt at denne skulle havnet på Topp 20, dette er ikke en plate som nødvendigvis avdekker nye hemmeligheter for hver gjennomhøring, men den sitter veldig godt på øret til de fleste sammenhenger og har hengt med gjennom hele året. Og alle trenger vi en god dose soul i hverdagen.
***
Valerie June: The Order of Time (Caroline)
Posse: Horse Blanket (Self-released)
The Feelies: In Between (Bar/None)
Couch Slut: Contempt (Gilead Media)
Anouar Brahem: Blue Maqams (ECM)
Ruby Rushton: Trudi’s Songbook: Volume One & Two (22a)
Kaleema: Nómada (Tropical Twista)
Trio Da Kali & Kronos Quartet: Ladilikan (World Circuit)
Dean Hurley: Anthology Resource Vol. 1: △△ (Sacred Bones)
Zara McFarlane: Arise (Brownswood Recordings)
Howe Gelb & Lonna Kelly: Further Standards (Fire)
~ ~ ~ bobbling below ~ ~ ~
//JAY Z: 4:44//Susanne Sundfør: Music For People In Trouble//Fleet Foxes: Crack-Up//Thundercat: Drunk//Grizzly Bear: Painted Ruins//Michael Nau: Some Twist//This is the Kit: Moonlight Freeze//The Dream Syndicate: How Did I Find Myself Here//Sannhet: So Numb//Gas: Narkopop//Thurston Moore: Rock N Roll Consciousness//The War on Drugs: A Deeper Understanding//Slowdive: s/t//Protomartyr: Relatives in Descent//Laura Marling: Semper Femina//Aimee Mann: Mental Illness//Waxahatchee: Out in the Storm//Big Thief: Capacity//Joan Shelley: s/t//Aldous Harding: Party//Father John Misty: Pure Comedy//Tara Jane O’Neil: s/t//Rodney Crowell: Close Ties//Jason Isbell and the 400 Unit: The Nashville Sound//Hurray for the Riff Raff: The Navigator//Angaleena Presley: Wrangled//Erlend Ropstad: Alt som har hendt//Phoebe Bridgers: Stranger in the Alps//Matttis Kleppen: Bassgitar//Spoon: Hot Thoughts//Zephania Ohora: This Highway//Tønes: Sesong 4//Esmerine: Mechanics of Dominion//King Krule: The Ooz//
Thundercat feat. Michael McDonald & Kenny Loggins: Show You the Way
~~~Bubbling below~~~
Frank Ocean: Chanel
Cende: What I Want
Ariel Pink: Another Weekend
Fleet Foxes: -Naiads, Cassadies
Girl Ray: Stupid Things
Posse: Keep Me Awake
Washed Out: Get Lost
Kevin Morby: City Music
Phoebe Bridgers: Funeral
The Dream Syndicate: How Did I Find Myself Here
Kendrick Lamar: The Heart Part 4
Faux Ferocious: Me and Johnny
Peter Perrett: Living in My Head
This is the Kit: Bullet Proof
Michael Nau: Big Wind No Sail
Future feat. Kendrick Lamar: Mask Off (Remix)
Valerie June: The Front Door
Zephaniah O’Hora: High Class City Girl From the Country
King Krule: Dum Surfer
Thurston Moore: Turn On
The Feelies: Turn Back Time
Jason Isbell and the 400 Unit: If We Were Vampires
QTY: Michael
Laura Marling: Soothing
Sudan Archives: Come Meh Way
Linda Vidala, KingSkurkOne, OnklP, Kamelen: Bængshot (Remix)
Vic Mensa: Say I Didn’t
Bedouine: One of These Days
Beach Fossils: Down the Line
Gun Outfit: Strange Insistence
Luis Fonsi, Daddy Yankee, Justin Bieber: Despacito (Remix)
J A Y E L E C T R O N I C A: Letter to Falon
Andrew Combs: Rose Colored Blues
Big Sean: Bounce Back
Sampha: (No One Knows Me) Like The Piano
Michael Nau: Big Wind No Sail
The War On Drugs: Thinking of a Place
Manchester Orchestra: The Alien
Miley Cyrus: Malibu
Steven Wilson w/ Ninet Tayeb: Pariah
King Gizzard and the Lizard Wizard: Tezeta
Gold Star: Come With Me
Kamasi Washington: Truth
Real Estate: Darling
Afghan Whigs: Arabian Heights
Otis Taylor: Walk on Water
Rolling Blackouts Coastal Fever: French Press
Curtis Harding: On and On
Karen Elson: Distant Shores
Mount Eerie: Real Death
Big Thief: Mary
King Gizzard & the Lizard Wizard: Rattlesnake
Floating Points: Silurian Blue
Jay Som: The Bus Song
Lizzo: Water Me
Courtney Barnett & Kurt Vile: Over Everything
Rodney Crowell: It Ain’t Over Yet
Erlend Ropstad: Det Store Blå
David Ramirez: Twins
Tara Jane O’Neil: Flutter
Milk Music: Crying Wand
Mashrou’Leila: Roman
Mary Epworth: Me Swimming
Kacy & Clayton: Just Like a Summer Cloud
Bing & Ruth: The How of It Sped
Protomartyr: My Children
Saba Abraha: Wicked Ways
Ought: These 3 Things
Pinegrove: Intrepid
Woods: Spring Is in the Air
Emily Haines & the Soft Skeleton: Fatal Gift
Selena Gomez: Bad Liar
Vince Staples: BagBak
Algiers: The Underside of Power
Kevin Morby: Baltimore (Sky at Night)
Leikeli47: 2nd Fiddle
Brockhampton: SWEET
Charlotte Gainsbourg: Ring-a-Ring O’ Roses
St. Vincent: New York
Lilly Hiatt: The Night David Bowie Died
Slowdive: Sugar For the Pill
Everything Is Recorded feat. SYD, Sampha: Show Love
Kaleema: Sierra Leona
Colter Wall: Kate McCannon
Tønes: Våkna ny
Jeb Loy Nichols: Come See Me
Sam Gellaitry: Jungle Waters
Julien Baker: Appointments
Sufjan Stevens: Tony Harding (in D Major)
Lambert: In the Dust of Our Days
Hvis man nå absolutt måtte tilbringe resten av livet på en øde øy, med strøm og platespiller vel og merke, og fikk mulighet til å ta med seg kun ÉN plate fra hvert år, hvilke skulle man tatt med seg? Denne høyst reelle utfordringen avstedkom etter noe tankevirksomhet følgende liste. Den gir, om ikke en perfekt avspeiling over favorittskivene, en ganske representativ oversikt med vei som ikke overraskende går fra jazz via syrerock og punk til undergrunnsrock og post-rock. En riktig så fin reise ble det faktisk, så da er det bare å pakke kofferten.
Utvalget er for øvrig avgrenset til kun én plate pr. artist.
1955 Frank Sinatra – In the Wee Small Hours
1956 Sonny Rollins – Saxophone Colossus
1957 Art Pepper – Art Pepper Meets the Rhythm Section
1958 Cannonball Adderly – Somethin’ Else
1959 John Fahey – Blind Joe Death
1960 Ornette Coleman – Free Jazz
1961 Thelonious Monk – Thelonius Monk With John Coltrane
1962 Bill Evans – Waltz For Debby
1963 Charles Mingus – The Black Saint and the Sinner Lady
1964 Lee Morgan – The Sidewinder
1965 John Coltrane – A Love Supreme
1966 The Beatles – Revolver
1967 The Velvet Undergroud & Nico – s/t
1968 The Jimi Hendrix Experience – Electric Ladyland
1969 Miles Davis – In a Silent Way
1970 Soft Machine – Third
1971 Black Sabbath – Masters of Reality
1972 Nick Drake – Pink Moon
1973 Can – Future Days
1974 Neil Young – On the Beach
1975 Brian Eno – Another Green World
1976 Warren Zevon – s/t
1977 Television – Marquee Moon
1978 Blondie – Parallel Lines
1979 The Clash – London Calling
1980 The Feelies – Crazy Rhythms
1981 Wipers – Youth of America
1982 The Dream Syndicate – Days of Wine and Roses
1983 R.E.M – Murmur
1984 Minutemen – Double Nickels on the Dime
1985 Giant Sand – Valley of Rain
1986 Slayer – Reign in Blood
1987 Dinosaur Jr. – You’re Living All Over Me
1988 Sonic Youth – Daydream Nation
1989 Pixies – Doolittle
1990 Fugazi – Repeater
1991 Slint – Spiderland
1992 Angelo Badalamenti – Twin Peaks: Fire Walk With Me
1993 Beastie Boys – Ill Communication
1994 Motorpsycho – Timothy’s Monster
1995 The God Machine – One Last Laugh in the Place of Dying
1996 Tortoise – Millions Now Living Will Never Die
1997 Built to Spill – Perfect From Now On
1998 Karate – The Bed Is in the Ocean
1999 Bonnie Prince Billy – I See a Darkness
2000 Songs: Ohia – Ghost Tropic
Bortsett fra en liten fraksjon av siste halvdel har jeg med noen ytterst få unntak liten musikalsk bevissthet fra 1970-tallet. Dette er altså i det store hele musikk som har kommet meg til gode i senere år, i en jevn strøm av godlyd som tilsynelatende aldri tar slutt. 1970-tallet er ikke bare tiåret for noe av historiens aller beste musikk, men også en periode som skjuler et utall av epoker og musikalske revolusjoner. Fra sen-hippie vibbene i begynnelsen av perioden til den kjølige postpunken som ledet oss inn i 80-årene er det nesten ufattelig at bare 10 år har passert. Dette er et forsøk på å rangere de 100 feteste platene, og for å skjerpe lista noe er utvalget begrenset til to titler pr. artist.
Blondie: Parallel Lines (1978)
The Modern Lovers: s/t (1977)
Suicide: s/t (1977)
Neil Young: Rust Never Sleeps (1979)
Leonard Cohen: Songs of Love and Hate (1971)
Black Sabbath: Masters of Reality (1971)
Alice Coltrane: Ptah, the El Daoud (1970)
Can: Future Days (1973)
Brian Eno: Another Green World (1975)
Sex Pistols: Never Mind the Bollocks (1977)
Nick Drake: Pink Moon (1972)
Gram Parsons: GP (1973)
Neu: s/t (1972)
Bob Dylan: Blood on the Tracks (1975)
Creedence Clearwater Revival: Cosmo’s Factory (1970)
The Congos: Heart of the Congos (1977)
Pink Floyd: Meddle (1971)
Miles Davis: On the Corner (1972)
Joy Division: Unknown Pleasures (1979)
Patti Smith: Horses (1975)
Crosby, Stills, Nash and Young: Déjà Vu (1970)
Warren Zevon: s/t (1976)
Alice Coltrane: Journey in Satchidananda (1971)
Deep Purple: Made in Japan (1972)
Shuggie Otis: Inspiration Information (1974)
The Jam: In the City (1977)
Elton John: Honky Chateau (1972)
Tangerine Dream: Phaedra (1974)
Pere Ubu: The Modern Dance (1978)
Townes van Zandt: Live at the Old Quarter (1977)
Tom Waits: Blue Valentine (1978)
Ramones: s/t (1976)
Gram Parsons: Grievous Angel 1974)
Jackson Browne: Late for the Sky (1974)
The Clash: Give ‘Em Enough Rope (1978)
Nilsson: Nilsson Schmilsson (1971)
The Stranglers: Black and White (1978)
Kraftwerk: Autobahn (1974)
Pharoah Sanders: Thembi (1971)
Stevie Wonder: Innervisions (1973)
Al Green: Call Me (1973)
Buzzcocks: Singles Going Steady (1979)
Judee Sill: s/t (1971)
Iggy Pop: Lust For Life (1977)
David Bowie: Low (1977)
Hawkwind: Space Ritual (1973)
Joni Mitchell: The Hissing of Summer Lawns (1975)
Popul Vuh: In Den Gärten Pharaos (1971)
Lee Clayton: Naked Child (1979)
Robert Wyatt: Rock Bottom (1974)
Marvin Gaye: What’s Going On (1971)
Jackson Browne: s/t (1972)
Vashti Bunyan: Just Another Diamond Day (1970)
George Harrison: All Things Must Pass (1970)
Faust: IV (1973)
David Crosby: If I Could Only Remember My Name (1971)
Caetano Veloso: s/t (1971)
Funkadelic: Maggot Brain (1971)
Sly & the Family Stone: There’s a Riot Going On (1971)
Bert Jansch: L.A. Turnaorund (1974)
Bruce Springsteen: Born to Run (1975)
Wire: Pink Flag (1977)
Electric Light Orchestra: A New World Record (1976)
Uriah Heep: Salisbury (1971)
Ramones: s/t (1976)
Talking Heads: Fear of Music (1979)
The Specials: s/t (1979)
Elvis Costello: My Aim is True (1978)
Bob Dylan: Desire (1976)
Joe Ely: Honky Tonk Masquerade (1978)
David Bowie: Station to Station (1976)
Bill Fay: Time of the Last Persecution (1971)
Gil Scott-Heron: Small Talk at 125th and Lenox (1970)
Frank Sinatra: Watertown (1970)
Sun Ra: Space is the Place (1973)
Van Morrison: Moondance (1970)
The Beatles: Let it Be (1970)
Gang of Four: Entertainment! (1979)
This Heat: s/t (1978)
Richard Hell & The Voidoids: Blank Generation (1977)
Residents: The Third Reich ’n Roll (1976)
The Last Poets: s/t (1970)
Steve Reich: Music for 18 Musicians (1978)
Harmonia: Deluxe (1975)
Rolling Stones: Sticky Fingers (1971)
Swell Maps: A Trip to Marineville (1979)
John Cale: Paris 1919 (1973)
Faust: Faust IV (1973)
Herbie Hancock: Sextant (1973)
Devo: Q. Are We Not Men? A: We Are Devo! (1978)
En høyst dynamisk liste over mine 100 favorittskiver fra 1960-tallet – og en høyst personlig rangering, skjønt da den var ferdig ble den til forveksling identisk med den etablerte 60-tallskanoen, med mange av de største tungvekterne trygt på plass. Det ble derfor ikke en så original liste som jeg hadde trodd og håpet, men den er til gjengjeld veldig sterk, og understerker periodens posisjon som da alt kunne skje – og der alt skjedde, ikke minst innen musikken. Det er tre små år mellom “Please Please Me” og “Tomorrow Never Knows”. 1960-tallet var tiåret da musikken tok steget fra singleformat og låtfokus til albumformat og konseptkunst. Det er tiåret da tenåringene ikke bare fikk frihet fra voksengenerasjonen, men grep mulighetene som bød seg og skapte sin egen identitet. I USA dannet Vietnam-krigen lange skygger over samfunnet, og sammen med økt bevisstgjøring, et skarpere politisk klima, urban uro og ikke minst sosialt og kulturelt engasjement, skaptes en motkulturell bevegelse som strømmet fritt gjennom til musikken. 1960-tallet ga oss Newport og Antibes, men også Woodstock og Altamont. Det var ‘A time for greatness’ og det var ‘the summer of love’, og det var den tunge nedturen som fulgte i dens kjølevann.
Det er ikke mangel på gode plater som er den største utfordringen når 100 favorittalbum skal plukkes fra dette grensesprengende tiåret, utfordringen ligger mest i begrensningens noble art. For å hjelpe litt til, så er utvalget avgrenset ned til to plater pr. artist, ellers ville nok f.eks. The Beatles, John Coltrane eller Miles Davis vært tyngre representert. Rekkefølgen er noenlunde korrekt organisert.
Neil Young & Crazy Horse: Everybody Knows This Is Nowhere
(Reprise, 1969)
Miles Davis: In a Silent Way
(Columbia, 1969)
Captain Beefheart and His Magic Band: Safe as Milk
(Buddah, 1967)
The Stooges: s/t
(Elektra, 1969)
Frank Zappa: Hot Rats
(Bizarre, 1969)
The Jimi Hendrix Experience: Electric Ladyland
(Reprise, 1968)
….and the rest of the best….:
The Velvet Underground: White Light/White Heat (1968)
Can: Monster Movie (1969)
The Byrds: Younger Than Yesterday (1967)
Love: Forever Changes (1967)
Dr. John: Gris-Gris (1968)
Creedence Clearwater Revival: Green River (1969)
Bob Dylan: Blonde on Blonde (1966)
Aretha Franklin: I Never Loved a Man the Way I Love You (1967)
The Jimi Hendrix Experience: Are You Experienced (1967)
Thelonious Monk: Straight, No Chaser (1966)
John Coltrane: Live at Birdland (1964)
Captain Beefheart and His Magic Band: Trout Mask Replica (1969)
The Beatles: Revolver (1966)
Bill Evans: Sunday at the Village Vanguard (1961)
Otis Redding: Otis Blue/Otis Redding Sings Soul (1965)
Leonard Cohen: The Songs of Leonard Cohen (1967)
John Fahey: Dance of Death & Other Plantation Favorites (1965)
Ornette Coleman: Free Jazz (1960)
Pink Floyd: The Piper at the Gates of Dawn (1967)
Miles Davis: Miles Smiles (1967)
The Byrds: The Notorious Byrd Brothers (1968)
Crosby, Stills & Nash: s/t (1969)
Van Morrison: Astral Weeks (1968)
Bob Dylan: Bringing It All Back Home (1965)
James Brown: Live at the Apollo (1963)
Caetano Veloso: Tropicalia (1968)
The Band: Music from Big Pink (1968)
Townes Van Zandt: Our Mother the Mountain (1967)
Johnny Cash: At Folsom Prison (1968)
Pharoah Sanders: Karma (1969)
The Soft Machine: s/t (1968)
13th Floor Elevators: The Psychedelic Sounds Of The 13th Floor Elevators (1966)
The Flying Burrito Brothers: The Gilded Palace Of Sin (1969)
The Kinks: The Village Green Preservation Society (1968)
Alice Coltrane: A Monastic Trio (1968)
Townes Van Zandt: For the Sake of the Song (1968)
Van Dyke Parks: Song Cycle (1968)
Os Mutantes: s/t (1968)
Terry Riley: A Rainbow in Curved Air (1969)
Raymond Scott: Soothing Sounds For Baby Volume 1 (1962)
Charles Mingus: The Black Saint and the Sinner Lady (1963)
Fairport Convention: Unhalfbricking (1969)
The Jimi Hendrix Experience: Axis: Bold as Love (1967)
The Seeds: s/t (1966)
Blue Cheer: Vincebus Eruptum (1968)
Tim Buckley: Goodbye and Hello (1967)
The Doors: s/t (1967)
Sonny Sharrock: Black Woman (1969)
Archie Shepp: Mama Too Tight (1967)
The Rolling Stones: Beggars Banquet (1968)
MC5: Kick Out the Jams (1969)
Bob Dylan: Highway 61 Revisited (1965)
The Zombies: Odessey & Oracle (1968)
The Beach Boys: Pet Sounds (1966)
Silver Apples: s/t (1968)
The Sonics: Here Are the Sonics (1965)
John Fahey: The Transfiguration Of Blind Joe Death (1965)
Eric Dolphy: Out to Lunch (1964)
The United States of America: The United States of America (1968)
Yusef Lateef: The Blue Yusef Lateef (1969)
King Crimson: In the Court of the Crimson King (1969)
Led Zeppelin: II (1969)
Dusty Springfield: Dusty in Memphis (1969)
The Zombies: Odessey and Oracle (1968)
Jim Ford: Harlan County (1969)
Shirley Collins & Davy Graham: Folk Roots, New Routes (1964)
Etta James: At Last! (1961)
Tony Joe White: Black & White (1968)
Bill Evans: Waltz For Debby (1962)
Thelonious Monk: With John Coltrane (1961)
Monks: Black Monk Time (1966)
Tim Hardin: 2 (1967)
Isaac Hayes: Hot Buttered Soul (1969)
Buffalo Springfield: Buffalo Springfield Again (1967)
Jan Johansson: Jazz på Svenska (1964)
Nico: Chelsea Girl (1967)
Scott Walker: Scott 2 (1968)
Various Artists: A Christmas Gift to You From Phil Spector (1963)
Roland Kirk: I Talk With the Spirits (1964)
The Shaggs: Philosophy of the World (1969)
Karlheinz Stockhausen: Kontakte (1964)
The Red Crayola: Parable of Arable Land (1967)
Sandy Bull: Inventions for Guitar & Banjo (1965)
Howlin’ Wolf: s/t (1962)
David Axelrod: Songs of Innocence (1968)
Robbie Basho: Venus in Cancer (1969)
Alexander Skip Spence: Oar (1969)
Amon Düül II: Phallus Dei (1969)
AMM: AMMMusic (1966)
Pierre Henry: Messe Pour Le Temps Présent (1967)
The Holy Modal Rounders: The Moray Eels Eat the Holy Modal Rounders (1968)
Musikkåret 2016 har vært preget av utrolig mange sterke album, ambisiøse verk som fortjener å oppleves i sin helhet og i tiltenkt sammenheng. Min liste over de 100 presumptivt beste ligger her, men for å oppsummere året litt mer lyttervennlig må jeg selvsagt også rangere 100 av de beste enkeltlåtene – eller i hvert fall de jeg har hørt mye på gjennom 2016. Det har vært en overskuddsoppgave, med god plass for flere. Har avgrenset til én låt pr. artist.
Toppen speiles av artister som nettopp har utgitt noen av årets sterkeste album; Cohen, Bowie, Solange, Woods og Kevin Morby – men helt øverst fant jeg plass for den kanskje aller sterkeste musikalske og visuelle opplevelsen fra 2016, med en artist som utvider begrepet om hvordan musikk kan lages og framføres. Enjoy.
Witchcraft: An Exorcism of Doubts
Signe Marie Rustad: The Space Song
William Bell: Poison in the Well
Mudcrutch: Trailer
Billy Bragg & Joe Henry: The L&N Don’t Stop Here Anymore
Big Ups: National Parks
Colin John: Gylden
Honduras Hollywood
Aaron Lee Tasjan: Little Movies
King Creosote: You Just Want
Nicolas Jaar: Killing Time
Side Brok: Pump Pump
Karl Blau: Fallin’ Rain
deLillos: Graham Nash
Surfer Blood: Six Flags in F or G
William Tyler: Kingdom of Jones
Kristoffer Lo: Front Row Gallows View
Heron Oblivion: Beneath Fields
Josefin Öhrn + The Liberation: In Madrid/Rainbow Lollipop
Deakin: Golden Chords
Residual Kid: Salsa
Jeremy & the Harlequins: Into the Night
Sir the Baptist feat. Killer Mike and ChuchPeople: Raising Hell
Michael Kiwanuka: Cold Little Heart
Danny Brown: Really Doe (feat. Kendrick Lamar, Ab-Soul & Earl Sweatshirt)
Moor Mother: Deadbeat Protest
Parquet Courts: Human Performance
Mystery Jets: Midnight’s Mirror
Hilde Selvikvåg: Indie
Hjerteslag: Sang til Sonja
Ryley Walker: The Roundabout
Lucy Dacus: I Don’t Wanna Be Funny Anymore
Christian Kjellvander: Dark Ain’t That Dark
Stein Torleif Bjella: Oppfølgingsprat
Lambchop: The Hustle
Max Jury: Numb
Motorpsycho: Lacuna/Sunrise
Childish Gambino: Me and Your Mama
YG feat. Nipsey Hussle: FDT
Mick Jenkins feat. Badbadnotgood: Drowning
Dirty Projectors: Keep Your Name
Doug Tuttle: It Calls On Me
case/lang/veirs: Atomic Number
St. Paul & the Broken Bones: Flow With It (You Got Me Feeling Like)
Foxygen: Follow the Leader
Mitski: Your Best American Girl
Angel Olsen: Shut Up Kiss Me
Mystery Lights: Follow Me Home
Mikey Erg: Comme Si About Me
The Sadies feat. Kurt Vile: It’s Easy (Walking Like That)
Steve Gunn: Park Bench Smile
King Gizzard & The Lizard Wizard: Rattlesnake
Badbadnotgood feat. Samuel T. Herring: Time Moves Slow
The Jayhawks: Lovers of the Sun
Agnes Obel: Familiar
Noname feat. Akenya & Eryn Allen Kane: Reality Check
Frøkedal: The Sign
ANOHNI: Drone Bomb Me
Vic Mensa: There’s Alot Going On
Amanda Shires: Harmless
Black Mountain: Space to Bakersfield
Posse: Voices
Nick Cave & the Bad Seeds: Jesus Alone
Rihanna: Work
Kendrick Lamar: untitled 02 | 06.23.2014
Marissa Nadler: All the Colors of the Dark
Sturgill Simpson: Welcome to Earth (Pollywog)
Radiohead: Burn the Witch
Car Seat Headrest: Drunk Drivers/Killer Whales
DJ Shadow feat. Run the Jewels: Nobody Speak
Jenny Hval: Female Vampire
Desiigner: Panda
Cherry Glazerr: Told You I’d Be With the Guys
Hiss Golden Messenger: Tell Her I’m Just Dancing
Okkervil River: Okkervil River R.I.P
Pinegrove: Old Friends
Robert Ellis: California
Weyes Blood: Do You Need My Love
The Frightnrs: Nothing More to Say
Valerie June: Astral Plane
Anderson .Paak: Come Down
Maggie Rogers: Alaska
Chris Staples: Relatively Permanent
Night Moves: Carl Sagan
Ray LaMontagne: Part Two – In My Own Way
Nothing: The Dead Are Dumb
Cass McCombs: Low Flyin’ Bird
Kyle Dixon & Michael Stein: Stranger Things
Beyoncé feat. Kendrick Lamar: Freedom
Kanye West: Ultralight Beam
Å rangere årets favorittalbum er en øvelse som raskt minner om et par ting, både mengden kvalitetsplater som utgis hvert år og den skrekkelig lille tiden man egentlig har til rådighet til virkelig å grave seg ned i materien. Og det sier jeg, som sitter å lytter til og vurderer musikk hver dag som en del av jobben. Denne kåringen av årets høydepunkt fungerer dermed også som en rolodex over titler som fortjener mer fokus, og som jeg har ambisjoner om å høre enda mer på (for det kommer sikkert ikke noen bra plater i 2017 som vil stjele den tiden…)
Uansett. 2016 har vært et helt fabelaktig albumår, i en tid der mange hevder dette formatets endelikt. Au contraire, albumformatet har gjenvunnet en status, ikke minst innen såkalt urban musikk som preges av en etterlengtet politisk slagside vi ikke har sett maken til siden slutten av 60-årene, med profilerte navn som Beyoncé, Kanye West og Solange som fremste talerør. Artister som Chance the Rapper, Kendrick Lamar og Anderson .Paak driver også den musikalske utviklingen framover i stadig nye retninger og gjennom nye mutasjoner, som bidrar til å hviske ut gamle skillelinjer.
For et annet kjennetegn ved denne oppsummeringen er sammenblandingen av mainstream artister og undergrunnen. Det har gjerne vært tette skott mellom disse grupperingene, slik vi ofte har sett to ulike verdener på salgslistene kontra kritikertoppen. Så er det ikke i år, hvor vi positivt nok har sett at veven mellom topp og kred bare har blitt enda tettere.
Likevel står ikke 2016 igjen for meg med den ene soleklare favoritten, faktisk ble jeg overrasket selv over hva som til slutt endte på Topp 10. Det ble en merkelig smørje dette, som gjenspeiler vår tidsånd, i hvert fall for de av oss med relativt åpent sinn, som har tilgang på alt hele tiden. Ikke overraskende preges lista av mye indierock og folk/Americana, men også mer pop og hip hop enn vanlig, samt en variert miks av world, jazz, electronica – og en ikke uvesentlig andel ‘godt voksne’ artister (noen langt oppe i 80-årene, som Shirley Collins og Leonard Cohen) og ringrever (David Bowie, Radiohead og Teenage Fanclub leverte alle opp mot sitt beste i 2016). For Bowie og Cohens del, betød det også at de gikk ut av tiden med den stilen de fortjente.
Tiden er for knapp, frekvensen for høy og den endeløse tilgangen for stor til at vi trenger å bry oss med det som er halvbra. Ingen på denne listen – som lett kunne vært dobbelt så lang – kvalifiserer til en slik betegnelse. Dette er i hvert fall 100 av de beste og mest hørte platene som har blitt utgitt i år. Sett fra tampen av 2016.
100-90:
Chris Forsyth and the Solar Motel Band: The Rarity of Experience
Subrosa: For This We Fought the Battle of Ages
King Creosote: Astronaut Meets Appleman
Idris Ackamoor & the Pyramids: We Be All Africans
Luísa Maita: Fio da Memória
Hasse Farmen: Livet du redder kan være ditt eget
Teenage Fanclub: Here
Vanishing Life: Surveillance
Moor Mother: Fetish Gambles
Kristoffer Lo: The Black Meat
90-80:
nonkeen: The Gamble
Deakin: Sleep Cycle
Elza Soares: A Mulher Do Fim Do Mundo
Black Mountain: IV
Anders Røine: Kristine Valdresdatter
Western Skies Motel: Settlers
Maria Usbeck: Amparo
Weyes Blood: Front Row Seat to Earth
Howe Gelb: Future Standards
Heron Oblivion: s/t
80-70:
Jeff Parker: The New Breed
Karl Blau: Introducing Karl Blau
Goat: Requiem
Ryley Walker: Golden Sings That Have Been Sung
Noura Mint Seymali: Arbina
Skepta: Konnichiwa
Lucy Dacus: No Burden
Kyle Dixon & Michael Stein: Stranger Things
Parquet Courts: Human Performance
Blood Orange: Freetown Sound
70-60:
King Gizzard & the Lizard Wizard: Nonagon Infinity
Tim Hecker: Love Streams
Kedr Livanskiy: January Sun
Chris Staples: Golden Age
Jherek Bischoff: Cistern
Gojira: Magma
Margaret Glaspy: Emotions and Math
NxWorries: Yes Lawd!
Huerco S: For Those Of You Who Have Never (and Also Those Who Have)
Jóhann Jóhannsson:Orphée
60-50:
Babyfather: ‘BBF’ Hosted by DJ Escrow
Leyla McCalla: A Day for the Hunter, A Day for the Prey
Ka: Honor Killed the Samurai
Shabaka & the Ancestors: Wisdom of Elders
Margo Price: Midwest Farmer’s Daughter
Richmond Fontaine: You Can’t Go Back If There’s Nothing to Go Back To
Daniel Bachman: s/t
Ólafur Arnalds: Island Songs
BADBADNOTGOOD: IV
Erlend Apneseth Trio: Det andre rommet
50-40:
Max Jury: s/t
Aaron Lee Tasjan: Silver Tears
Geir Sundstøl: Langen ro
PUP: The Dream is Over
The Mystery Lights: s/t
Kaitlyn Aurelia Smith: EARS
Bon Iver: 22, a Million
Pinegrove: Cardinal
Årabrot: The Gospel
Angel Olsen: My Woman
40-30:
Terrace Martin: Velvet Portraits
The Olympians: s/t
Noname: Telefone
Rihanna: Anti
Anohni: Hopelessness
Nothing: Tired of Tomorrow
Stein Torleif Bjella: Gode Liv
Marissa Nadler: Strangers
Ray LaMontagne: Ouroboros
Shirley Collins: Lodestar
30-20:
Hiss Golden Messenger: Heart Like a Levee
James Blake: The Colour In Anything
Floating Points: Kuiper
Whitney: Light Upon the Lake
Agnes Obel: Citizen of Glass
Lambchop: Flotus
Steve Gunn: Eyes on the Lines
Car Seat Headrest: Teens of Denial
Nicolas Jaar: Sirens
Childish Gambino: “Awaken, My Love!”
20-10:
Jeff Rosenstock: Worry.
Ian William Craig: Centres
Sturgill Simpson: A Sailor’s Guide to Earth
Kanye West: The Life of Pablo
Drive-By Truckers: American Band
William Tyler: Modern Country
Jenny Hval: Blood Bitch
Leonard Cohen: You Want it Darker
Kendrick Lamar: untitled unmastered.
Solange: A Seat at the Table
***
10-1:
Michael Kiwanuka: Love & Hate
(Interscope)
Nick Cave & the Bad Seeds: Skeleton Tree
(Bad Seed)
Anderson .Paak: Malibu
(Empire)
Radiohead: A Moon Shaped Pool
(XL)
Cass McCombs: Mangy Love
(ANTI)
A Tribe Called Quest: We Got It From Here… Thank You 4 Your Service
(Epic)
Kevin Morby: Singing Saw
(Dead Oceans)
David Bowie: Blackstar (★)
(RCA/Columbia)
Beyoncé: Lemonade
(Parkwood/Columbia)
Woods: City Sun Eater in the River of Light
(Woodsist)
≈≈≈Bubbling Below≈≈≈
Amanda Shires: My Piece of Land//Big Ups: Before a Million Universes//Brandy Clark: Big Day in a Small Town//case/lang/veirs: s/t//Chance the Rapper: Coloring Book//Cult of Luna & Julie Christmas: Mariner//Darling West: Vinyl and a Heartache//Dinosaur Jr.: Give a Glimpse of What Yer Not//Frank Ocean: Blonde//Frankie Cosmos: Next Thing//Jim James: Eternally Even//Julianna Barwick: I Will//Kaytranada: 99.9%//Lionlimb: Shoo//Lydia Loveless: Real//Maren Morris: Hero//Miranda Lambert: The Weight of These Wings//Mattis Kleppen & Resjemheia: El Bokko//Mitski: Puberty 2
Mystery Jets: Curve of the Earth//Nails: You Will Never Be One Of Us//Oathbreaker: Rheia//Okkervil River: Away//Oranssi Pazuzu: Värähtelijä//Robbie Fulks: Upland Stories//Savages: Adore Life//Signe Marie Rustad: Hearing Colors Seeing Noises//Swans: The Glowing Man//S U R V I V E: RR7349//Tony Molina: Confront the Truth//Touché Amoré: Stage Four//Twin Peaks: Down in Heaven//
Retroåret 2016 – 10 Utvalgte Favoritter:
Various: Wayfaring Strangers: Cosmic American Music
(Numero)
TAD: God’s Balls/Salt Lick/8-Way Santa
(SubPop)
Sun Ra: Singles
(Strut)
Jack Rose: Jack Rose/I Do Play Rock and Roll/Dr. Ragtime and His Pals
(Three Lobed)
Scientists: A Place Called Bad
(Numero)
Various: Chaos in the City of Angels and Devils – Punk in Los Angeles 1977-81
(Soul Jazz)
Various: Doing It in Lagos: Boogie, Pop & Disco in 1980s Nigeria
(Soundway)
Terry Allen: Juarez
(Paradise of Bachelors)
Various: Aloha Got Soul – Soul, AOR and Disco in Hawai’i 1979-1985
(Strut)
I 1990 satt jeg på gutterommet hjemme omgitt av en raskt voksende LP-samling, opptakskassetter og med hockeysveis. 10 år senere var jeg en clean cut samfunnsborger med leilighet, fast arbe’ og omringet av et firesifret antall CD’er. Jeg kunne på få minutter søke opp all verdens artister på AltaVista og snuste såvidt på dette med Napster. Det sier seg selv at 90-åra innebar store omveltninger, som det viktigste og mest formative tiåret i mitt musikalske liv, som omfattet både ungdom, studietid og voksenliv.
Det musikalske 90-tallet startet egentlig ikke før med Nevermind (Nirvana) og Spiderland (Slint) som begge kom i 1991, to plater som på hvert sitt vis banet veien for en ny tid. Førstnevnte åpnet slusene for en alternativ flodbølge, mens Slint bidro til å trekke rocken inn i nye, og mer spennende retninger. Alternativ/indie ble et etablert mainstream begrep, og fostret mange favoritter som hadde storhetstiden sin på 90-tallet: Pavement, Built to Spill, Modest Mouse og The Flaming Lips, størrelser som Sonic Youth og Dinosaur Jr. gikk fra undergrunn til overgrunn uten at de mistet sitt momentum. Ellers er denne lista nærmeste fri for ‘alternativ rock’ enten de tilhørte nu-metal eller post-grunge. Det var jo nok annet spennende å ta tak i.
Post-rocken og artister som Slint, Mogwai og Tortoise søkte nye måter å omformulere rockens etablerte paradigme, og med Chicago, Montreal og Glasgow som sentrum, og plateselskap som Kranky og Constellation som budbringere, kom det mye spennende musikk for den åpne lytter. Med base i California ble også skatepunk allemannseie, og Bad Religion, NOFX og Pennywise hadde alle sine fineste øyeblikk i dette tiåret. Fra de britiske øyer ble shoegaze en yndet uttrykksform, med eksempelvis My Bloody Valentine og Slowdive, mens Britpopen var på høyden med band som Blur og Pulp (med) og Oasis (ikke med). På hjemmefronten er selvsagt Motorpsycho godt representert, det samme gjelder Turbonegro, deLillos, Jokke og noen til.
Det skjedde selvsagt mye også utenfor rock med gitar. Trip-hop var en kortvarig greie som etterlatte seg kvalitetsalbum fra bl.a. Portishead og Massive Attack, hip-hop’en hadde en gullalder, selv om det med noen få unntak (Beastie Boys, Nas, A Tribe Called Quest) ikke reflekteres altfor sterkt her. Den elektroniske musikken muterte i stadig nye retninger, både i form av det mer komplekse og arty og ren dansemusikk (jeg danset ikke).
Men – det avsløres igjen at det er en stor overvekt av amerikansk rock som har gått mellom disse ørene. Og for en herlig epoke som skjenket oss (meg) eviggrønne favoritter som Low, Karate, salige The God Machine, Will Oldham og alle hans prosjekter, Lambchop, Calexico, Ween, Smog, The Sea and Cake… Yes, I Love the 90s.
Det ble veldig trangt om plassen på denne lista. De 10 første er alltid verst (og de 10 siste), men dette er uansett et tappert forsøk på å oppsummere mitt 90-tallet gjennom 200 favorittplater og med maks to utgivelser pr. artist (som ekskluderte en hel haug med åpenbare favoritter). De aller fleste ble oppdaget da de var helt ferske, og gjenspeiler tiden de ble hørt i, noe som går ut over opplagt sterke 90-tallsartister og –plater som jeg ikke hørte så mye på da, eller ikke har hørt nok på i ettertid til at de forsvarte en plass. Jeff Buckley, Björk, Pantera, Mayhem, Liz Phair, Sugar, Rage Against the Machine, Magnetic Fields, Arrested Development, Tori Amos, Boo Radleys, Tool, DJ Shadow og en drøss andre av tiårets presumptivt høyeste topper har falt ut i et forsøk på å reflektere på mest mulig ærlig vis det som er mitt 90-tall.
Så tilbake til Topp 10. Nesten alle de 100 første kivet om en plass, og lista er selvsagt ikke hamret i stein. Jeg endte med en Topp 200 med de skivene som har betydd mest for meg. Jeg hadde lenge Slint og banebrytende Spiderland helt øverst, men landet til slutt på Nevermind. Ingen stor bombe for noen vil jeg mene, men det vil for alltid være den store 90-tallsplata for meg. Nevermind markerte ikke bare en ny epoke, den er også et endelig farvel med 80-tallet. Og det er et fantastisk bra album. Nedover på lista er det rom for mange kjente artister, men jeg håper og tror det personlige aspektet også vil skinne gjennom, og være en potensiell kime til nye oppdagelser for den som gidder å bruke tid på slikt. Here goes 90-tallet topp 200:
Mitt lyttemønster preges i stor og økende grad av enkeltlåter framfor konsentrerte dypdykk ned i enkeltalbum. Noe skyldes et relativt stort musikalsk konsum hver dag og uke, som ikke gir altfor store rom for grundig fordypning over tid, et luksusproblem som også sier noe om det enorme berget av god musikk som kontinuerlig kommer ut (mest middelmådig, men hvem har vel tid til å bry seg om denslags). Det er derfor kanskje litt bråkjekt å si det, men 2017 har ikke vært preget av dette ene opplagte albumet – det som virkelig har klistret seg fast til den digitale eller fysiske platespilleren i uke etter uke, men snarerer denne jevne strømmen som legger seg til det evig voksende lasset som venter på å bli hørt i den kontekstuelle helheten de fortjener.
Crosby, Stills, Nash and Young: Déjà Vu (1970)
Tom Waits: Blue Valentine (1978)
Al Green: Call Me (1973)
Marvin Gaye: What’s Going On (1971)
Bruce Springsteen: Born to Run (1975)
David Bowie: Station to Station (1976)
Residents: The Third Reich ’n Roll (1976)
The Velvet Underground: White Light/White Heat (1968)
The Byrds: The Notorious Byrd Brothers (1968)
Charles Mingus: The Black Saint and the Sinner Lady (1963)
MC5: Kick Out the Jams (1969)
King Crimson: In the Court of the Crimson King (1969)
Monks: Black Monk Time (1966)
Karlheinz Stockhausen: Kontakte (1964)
Å rangere årets favorittalbum er en øvelse som raskt minner om et par ting, både mengden kvalitetsplater som utgis hvert år og den skrekkelig lille tiden man egentlig har til rådighet til virkelig å grave seg ned i materien. Og det sier jeg, som sitter å lytter til og vurderer musikk hver dag som en del av jobben. Denne kåringen av årets høydepunkt fungerer dermed også som en rolodex over titler som fortjener mer fokus, og som jeg har ambisjoner om å høre enda mer på (for det kommer sikkert ikke noen bra plater i 2017 som vil stjele den tiden…)
TAD: God’s Balls/Salt Lick/8-Way Santa
Sun Ra: Singles
Jack Rose: Jack Rose/I Do Play Rock and Roll/Dr. Ragtime and His Pals
Scientists: A Place Called Bad
I 1990 satt jeg på gutterommet hjemme omgitt av en raskt voksende LP-samling, opptakskassetter og med hockeysveis. 10 år senere var jeg en clean cut samfunnsborger med leilighet, fast arbe’ og omringet av et firesifret antall CD’er. Jeg kunne på få minutter søke opp all verdens artister på AltaVista og snuste såvidt på dette med Napster. Det sier seg selv at 90-åra innebar store omveltninger, som det viktigste og mest formative tiåret i mitt musikalske liv, som omfattet både ungdom, studietid og voksenliv.
The Big Beast 