Trackers tredje plate er mer enn en enkeltstående utgivelse. Blankets er nemlig ’recordings for the illustrated novel Blankets by Craig Thompson’. Det er en fordel, om ikke et must, å kombinere platen med boken. Tracker viser her ytterligere musikalsk spenn, og i stor grad lykkes de å underbygge historien som ligger til grunn for disse innspillingene, samtidig som de bevarer en musikalsk egenverdi.

Kjenner du ikke til Thompsons tegneserieroman så er den sterkt å anbefale. Strålende kritikker i hjemlandet og en drøss priser (Eisner, Harvey) er fullt fortjent. Det er vanskelig å ikke la seg fange inn i den rørende fortellingen Thompson bretter ut. I korte trekk er Blankets en meget bevegende oppveksthistorie med sterke selvbiografiske trekk. Sentralt for hovedpersonen Craig er hans forhold til Gud og den sterke opplevelsen av den første forelskelsen. Craig vokser opp på landet sammen med lillebroren Phil i en meget sterkt troende familie. Han er en spedbygd, veik drømmer som heller vil tegne enn sloss, en outsider i det trangsynte miljøet på hjemstedet. På bibelskolen en vinter forelsker han seg i vakre Raina, og i løpet av et 14 dager langt besøk hos henne og familien opplever han den søte kjærligheten for første gang. Det smertefulle bruddet med Raina og oppgjøret med barnetroen bringer ham inn i voksenlivet. I løpet av nesten 600 sider har Thompson laget en fortelling som gløder av både kjærlighet og tro, som nages av tvil og anger, og som stillferdig fortelles på en så åpen og ærlig måte at det nesten er smertefullt å lese. Dette verket skulle altså Portland-baserte Tracker forsøke å lage ’soundtrack’ til. En ikke enkel oppgave, som de har skjøttet vel.

Det var Thompson selv, som også bor i Portland, Oregon, som henvendte seg til John Askew og hans Tracker med forespørsel om å tonesette boken. Deres forrige album Polk (2002) var en dirrende kjøretur langs hete ørkenveier, noe som ikke ville kledd den vinterlige og kjølige stemningen i Blankets. Men Tracker har tilpasset seg miljøet i Thompsons verden, som preges av snøtunge vinterlandskap i Wisconsin og Michigan. I tråd med tonen i historien er stilen lavmælt, med en forsiktig tilnærming. Melodisk er den ikke åpenlyst tilgjengelig og med viss følelse av at disse lydbildene i første rekke skal illustrere noe annet, er det en plate som ikke fester seg slik umiddelbart. De første sporene nærmer seg dvelende Chicago-postrock à la Papa M, Tortoise eller Pullman. Lydbildet varieres fra ganske minimalt arrangerte spor med kun Askew og gitar, piano/casio (korte skisser som Snow og Marathon) til bredere anlagte låter med klokkespill, trompet og tangenter (”F! Is For FILTH!”).

Det er siste halvdel som skjuler de aller beste låtene. ”The House Of Jarius” har en langtrukken gitarlyd, urolig bakgrunnsstøy og et nesten funky basspill som minner om Talk Talk anno Laughing Stock, eller Brian Enos samarbeid med David Byrne. Mest fascinerende er likevel “Stirring Furnace” som også kopler det urolige, skjulte (hissende gitarer) med noe vakkert, drømmende (klokkespill) på en sugende måte. ”Everything Is Beautiful” bryter den instrumentale stilen, og avslutter som det mest konvensjonelle sporet. Og med det løftes vi ut av historien til Thompson og over til John Askew sine. Det er godt å hvile øynene noen minutter, lukke dem, til Trackers fine avskjed.

Tracker har ikke laget platen kronologisk etter boken (som er passende inndelt i ni kapitler), men låttitlene indikerer hvor vi er i handlingen og den sammenvevede stemningen gjør at platen aldri truer med å stjele fokus fra historien. Nå må det også understrekes at jeg har hørt mye på Blankets uten å ha boken på fanget, og musikken klarer seg fint på egen hånd – eller som lydkilde til andre bilder. Kanskje dine egne?

Tittelen spiller blant annet på gaven som Craig får av Raina; et håndsydd lappeteppe med ulike mønstre. Teppet blir et symbol på deres kjærlighet, men det har også en betydning utover det:

’I could see Raina making the quilt, selecting the fabrics and cutting squares from a larger swatch of cloth. Each square had a different texture – a visual sound. And read in sequence, like a comic strip, they told a story. Because they were arranged in a pattern, repeating themselves, their story was cyclical.’

Det er disse mønstrene Craig Thompson har sydd sammen til sin historie, og det er i denne ånd Tracker forsiktig legger sine biter i en rekkefølge som også kan forstås her i Norge, særlig en kald januar-dag med snøen hengende i grenene og fotsporene klart avmerket bak oss:

’How satisfying it is to leave a mark on a blank surface, to make a map of my movement… no matter how temporary.’

Plateomslaget for øvrig omtenksomt utført, for den som verdsetter slik. Håndtrykt i Portland med design og illustrasjoner av Craig Thompson selv. Og slik bindes boken og platen ytterligere sammen.

Bjørn Hammershaug