Ikue Mori: “Monkey Music Moon” Noen reiser er viktigere enn andre. I denne serien har vi allerede nevnt Fred Friths ankomst til New York tidlig på 80-tallet, samme by japanske Ikue Mori oppsøkte bare noen år tidligere. Hun har også blitt der siden, og etablert seg som en markant skikkelse i byens mer avantgardistiske sirkler. Først som trommis i epokegjørende DNA, senere med blant andre nettopp Fred Frith i Death Ambient og ikke minst som soloartist og i løsere konstellasjoner med folk som Mike Patton, John Zorn, Zeena Parkins og Kim Gordon. Hun har signert mange fantasifulle, utfordrende og vakre plater, dette er en av de aller fineste.

One Hundred Aspects Of The Moon er inspirert av en viss Tsukioka Yoshitoshi. Han var en 1800-tallskunstner, regnet som en av de siste som drev med ukiyo-e – en form for tresnitt som var stort i Japan. Ikue Mori valgte ut 15 helt ulike arbeider fra hans serie “100 Aspects Of The Moon” for å skape varierte musikalske bilder, slik hun beskriver selv: “Although each piece has its own musical style, they are all connected to create a world whose energy is released by the same kind of culture clash that made Yoshitoshi’s work so distinctive”. Med det underbygges også noe av grunnen til albumets mange innfallsvinkler. Mori (trommemaskin) har med solide navn som Erik Friedlander (cello) og Eyvind Kang på bratsj, og de har skapt en mangefasettert skive av korte stykker som tar form som moderne kammerkomposisjoner, 15 dvelende, støyende, mystiske og besnærende stykker har det blitt. Alle like nydelige på hver sin underfundige måte.