Massacre: “Killing Time” Krafttrio fra New Yorks underverden: Massacre bestod opprinnelig av Fred Frith på gitar, bassist Bill Laswell og Fred Maher på trommer. Dette var allerede en dreven gjeng da de forente krefter tidlig på 80-tallet: britiske Frith kom fra Henry Cow, de to andre fra Material. Deres senere tilknytninger til uttallige musikkprosjekter er for lang til å ramse opp her, men de aller fleste er av høyeste interesse. Det er likevel ikke mye som kan måle seg med Massacre, et band med kort – og intens – levetid.

Gjennom å forene punkens energi og frittenkende improvisasjon, med islett av jazz, no wave og kunstrock i potten skapte de noe som i følge bandet skulle høres ut som en miks av The Shadows, Captain Beefheart, Derek Bailey og Funkadelic. Dette er downtown-scenens kanskje heftigste etterlatenskap, der Friths uortodokse gitarlinjer, Laswells dype, funky bass og Mahers iherdige stramme rytmikk samles i en høyere enhet. Killing Time er blant disse platene som ikke har noen umiddelbar inngang i form av de store enkeltøyeblikkene, men heller ingen opplagt utgang. Dette er en plate man ikke blir ferdig med på kort tid, krevende, ytterst givende og opplagt innflytelsesrik.

Killing Time ble Massacres eneste album, inntil Laswell og Frith fikk med Charles Hayward fra This Heat for en revitalisering av konseptet på tampen av 80-tallet.