Stikkord

, ,

Gravel: «Yesterday» I skyggen av grungestormen som sveipet over nordvesten i USA på begynnelsen av 90-tallet var det en rekke band som aldri ble revet med i kastene. Stort sett av naturlige årsaker, og de fleste av disse ble da også fort glemt. Det gjelder et band som Gravel, som av en eller annen grunn alltid har hatt en høy stjerne her i huset. Gravel var en kvartett fra Anacortes, Washington og det er omtrent det jeg vet. To skiver ble det vel, jeg er litt ekstra glad i No Stone Unturned.

De var ikke eksepsjonelle på noe vis, men etter snart 20 år er det fremdeles liv i denne. Deres heller trauste tilnærming til rocken skilte dem ikke mye fra sine samtidige i Seattle-området, men fravær av særegne kvaliteter kan også ha sin verdi. Som soundtrack til slackerliv i småbyen og til ørkesløse bilturer på natterstid er No Stone Unturned en følgesvenn god som noen.

Vokalist Bryan Elliott var hverken mørk nok til å bli en Mark Lanegan eller dramatisk nok til å tangere Chris Cornell, de høylydte gitarene ble aldri for tunge, låtene aldri helt sterke nok til å ende som undergrunnshits og guttene ikke kjekke nok til å posere i noe tenåringsrom. De var som oss! Lenge leve middelmådigheten. No Stone Unturned er kanskje ingen perle, men en uslepen, forlagt diamant fra denne tiden. «Yesterday» fanger essensen til Gravel ganske presist.

Reklamer