Cosmic Psychos: “Quarter To Three” Du skal lete lenge for å finne en tøffere trio enn arbeiderklassepunkerne Cosmic Psychos. Deres tidligste skiver, den selvtitulerte debuten fra 1987 og Go The Hack (1989) inneholder noen av de mest minnerike ølskummende anthems i pubrockens historie.

Med lisens på Sub Pop i USA sikret de også en kortvarig men viktig status i mer kredible kretser enn de strengt tatt hørte hjemme. Cosmic Psychos forsøkte aldri å være mer enn breial og macho powerrock med infantil humor, tre grep og et lydnivå som blåste ut de siste restene av vett i skolten.

Det låt fett på skive, men det var på en svett, trang klubb foran et tørst publikum de virkelig kom til sin rett. Selv husker jeg det meste av deres killerkonsert i Oslo tidlig på 90-tallet, der en del overivrige publikummere – det kan ha vært undertegnede – bidro til en noe brå slutt på det hele. Deres beste øyeblikk fanges på livealbumet Slave To The Crave fra 1990 – tatt opp på hjemmebane på the Palace i Melbourne. Innledet på brei australsk med “We’re the Cosmic Psychos, and we’re three male models” harver de gjennom 14 låter i et sett som aldri hviler, der låter som “Pub” og “Can’t Come In” fremdeles duger som vorspiel når som helst. “Quarter To Three” er et godt eksempel på deres knallharde motorikk og utskeiende gitartripper.

Karrieren utover på 90-tallet ble noe mer variabel, og det plutselige dødsfallet til gitarist Robbie Watts i 2006 satte bandet ytterligere tilbake. Men de holder navnet visstnok fremdeles i live. På en aller annen sliten pub down under, tenker jeg.