Bastards: “Monticello” Midtvesten i USA avfødte en haug med grimme band på 80- og 90-tallet. I god avstand mellom New Yorks coolness og Seattles kaffebarer var og ble “norske” Minneapolis en holdeplass som aldri oppnådde samme hipsterstatus, men som, ikke minst takket være oppegående Amphetamine Reptile Records, ga oss noen av de beste skivene fra denne perioden.

Blant bandene som gjorde scenen i Minneapolis i overkant fet var Bastards – riktignok ikke på AmRep. Monticello ble deres eneste fullengder – og er en skikkelig vrang og vonbroten øvelse i seeeeig sluggerrock av den typen som ikke lenger lages. Ikke metal, ikke grunge, men en øvelse i støyende, ondsinnet redneck truckrock i krabbegir, med gurglende vokal og blytunge melodier som aldri ser lyset. Produsent Butch Vig gjorde senere karriere med band som Nirvana og Smashing Pumpkins, men Bastards var det aldri noe håp for på hitlistene. Deres musikalske ballast inkluderer både Big Black og Godflesh og samtidige artister som Killdozer og Tad, men duoen Joachim Breuer og Anthony Martin (med trommisene Dave Weiland, Tommy Rey) vandret langs en langt mindre befolket vei. Vinnende tekstlinjer som “Slide my arm around your waist /I’m gonna punch your guts, slap your face /Stick a knife into your hole /I’m gonna cut you of your self control” (“Hole”) eller “There’s only one way to break free/Put over an example, kids in the car/Yeah, you’ve got to kill yourself, kill yourself, relax relax” (“Monticello”) bidrar til å underbygge undergangsstemningen på hele dette truende eposet.

Kuriosa: Joachim Breuer dannet senere bandet Janitor Joe, sammen med bl.a Kristen Pfaff. Pfaff ble med Courtney Love i Hole, og døde av en overdose kort tid etter Kurt Cobain.