Stikkord

, , ,

Opal: «Supernova» Dette kortlevde bandet hadde både en forhistorie og et etterliv som det er verd å merke seg. Kendra Smith kom fra stillingen som bassist i LA-bandet The Dream Syndicate (hun var kun med på debuten), mens David Roback hadde fortid som gitarist og vokalist i et annet Paisley Underground-band fra samme by: Rain Parade og deres eminente debut Emergency Third Rail Power Trip. Smith trakk seg – etter en soloskive tidlig på 90-tallet – helt tilbake, mens Roback slo seg sammen med Kendra Smith og dannet Mazzy Star.

Opal tilhører siste skvulp av den nypsykedeliske bølgen i Los Angeles, og musikalsk var bandet en forløper til langt mer suksessfulle Mazzy Star med sine langsomme, svevende drømmerier. Men Opal var langt mer psykedelisk utagerende i stilen, mer «magick power», mindre «fading into you», der trekk fra både Pink Floyd, The Doors, The Velvet Underground og T-Rex er relativt åpenbare.

Med mantralignende grooves, Smiths kontrollerte isvokal, gromme orgelpartier og Robacks syrete gitarlinjer skaper de et eget univers som liksom lar 60- og 80-tallet passere hverandre som om ingenting hadde skjedd i mellomtiden. «Supernova» gir et representativt innblikk i en duo som skapte drømmer ut av mareritt. Lekkert og skremmende på en gang.

Reklamer