Ed’s Redeeming Qualities: “Random”  Ed’s Redeeming Qualities var et ytterst sjarmerende folk/pop-band som var aktive på 80- og 90-tallet, mest kjent kanskje for sin tilknytning til The Breeders. Vokalist og fiolinist Carrie Bradley spilte en tid med Breeders, som også gjorde en fin cover av “Drivin’ On 9” på Last Splash (1993). Ed’s Redeeming Qualities tryllet fram mange slike fine, underfundige poptraller som “Drivin’ On 9”, ikke minst på More Bad Times (1990) og påfølgende It’s All Good News.

Det godslige omslaget, med en naivistisk strek av postkasser i et slags solfylt suburbia skaper umiddelbart en jovial stemning, som lett fører oss inn i selve platen. Dette er akustisk, “harmløs” solskinnspop med gitar, fiolin, ukulele, banjo – og ris i en kaffekjele som bærende instrumenter og med anstrøk av klezmer og calypso i folk-cocktailen. Ikke så veldig originalt, de kan relateres til f.eks They Might Be Giants og Handsome Family, men med en uimotståelig sjarme forsterket av gjennomgående gode og underfundige tekster. Morsomme, bittersøte, melankolske, triste hverdagshistorier om dårlig kaffe, advokater og trucksjåfører, om være en hvit fyr fra Ohio som er hekta på calypso, spådamer, julekvelder i Vermont og herlige linjer som “blow me a bubble/my lungs are in trouble/since the first time you kissed me/I can’t breathe alone”.

It’s All Good News er en plate som alltid etterlater meg en krusning av et smil på leppene.