Stikkord

, , ,

general_forsamling_1200Nede på Jæren vandrer en visesanger. Han heter egentlig Børre Bratland, men som artist kjennes han best som General Forsamling. Han har gitt ut et par fullengdere og en EP som har blitt beskrevet som hardcore hillbilly blues med kølsvarte viser for låvefester og begravelser. Han kan presentere seg selv:

– Jeg velger å siterer artisten Einar Stenseng, som har sagt: ’Fra Jærens forblåste og Gudsforlatte strender kommer mannen som kaller seg General Forsamling. Med sine nidviser om brennevin, kvinnesvik og depresjoner, sprer han det glade budskap’.

Det er treffende nok, ja. Mange av dine sanger er titulert noe med blues. På debutalbumet Forløsningstimen sågar alle som en. ”Brennevinsblues”, ”Gravblues” og ”Morfinblues” er noen av sangene dine. Hvor kommer denne fascinasjon for bluesen fra – og hva betyr blues for deg?

– Det er vanskelig å si hvor dette kommer fra, men jeg har alltid likt god gammel blues og countryblues. Jeg pleier å si at i hver god sang dør det minst en person.

Tekstene dine preges ikke akkurat av sprudlende positivitet. Hvor kommer alt dette mørket fra?

– Det bare blir sånn. Det har nok noe med personlighet og bosted å gjøre. Det finnes nok av andre artister som synger om livets lyse sider. Jeg er kanskje en motpol?

Filmmaker André Løyning har dokumentert noen av dine låter, og han siterte Arne Garborgs ord om jærbonden fra 1893 for å beskrive deg: ’Jorden er og bliver en Jammerdal, og det er vel Guds Vilje, at den skal saa være’.

Det er lett å tenke seg at områdene på Sør-/Sør-Vestlandet er spesielt egnet som åsted for sanger om både bedehus og synd. I hvor stor grad er dine tekster preget av lokalsamfunnet du selv kommer fra?

– Jeg tror at lokalsamfunnet preger både meg og sangene en hel del. Jeg tror det hadde vært vanskelig å skrive disse tekstene for eksempel i Oslo eller en annen storby. Det skjer for mye i storbyen. Man får ikke fred. Så ja, det er ikke tvil om at skammen vi føler i bibelbeltet gjør noe med tekstene.

Ja, for det er naturlig å trekke paralleller til din musikk og nabo Tønes, men også Stein Torleif Bjella. Det er noen fellesnevnere her både når det gjelder dialektbruk, ’vonde viser’ og en underfundig, gjerne svart humor som ligger et stykke unna sjargongen for det som er gjengs innenfor Ring 2. Hvordan vil du sette deg selv i et slikt bilde?

– Jeg er sikker på at Tønes, Bjella og meg skriver som vi gjør nettopp fordi vi ikke er fanget i storbylivets farer og dens feller. Det blir mer tid til ettertanke når det er rolig og fredelig rundt deg. Når man ikke bor i en by omgitt av andre musikere og tekstforfattere blir man ikke påvirket til å følge ’strømmen’.

Nettopp, og i forlengelsen av dette, har du reflektert noe over hvordan situasjonen er for menn i bygde-Norge anno 2014?

– Det er lettere å være mann i bygde-Norge. For der kan du være mann.

Hvor henter du inspirasjon til dine viser og fortellinger fra? Er det for eksempel enkeltartister som har påvirket deg i særlig grad?

– Inspirasjonen kommer nok fra det mørke fastland, folk jeg møter og andre artister jeg hører mye på. Jokke og Townes Van Zandt, for å nevne noen.

Jeg har hørt rykter om at du faktisk har møtt sønnen til Townes Van Zandt. Hvordan gikk det for seg?

– Ja, jeg og en kompis snublet over sønnen hans, JT, i Austin for noen år siden. Vi trålte sørstatene i leiebil på jakt etter plasser vi hadde hørt om i sanger og slikt.
Plutselig så viste det seg at han skulle spille på en liten kafe i nærheten. Vi møtte opp og endte til slutt hjemme hos ham der vi drakk rødvin og kikket i gamle fotoalbum.

Du presenterer låtene ”Kvelden alt gikk gale” og ”Mi tid” foran kameraet til André Løyning. Hva kan du fortelle om disse, og hva er dine videre planer fremover?

– ”Kvelden alt gikk gale” har en ganske svevende tekst som lytteren selv får tolke. ”Mi tid” er en liten refleksjon over mi tid. Jeg er godt fornøyd med begge sangene og satser på å spilt inn en plate med de og flere sanger i løpet av ett års tid. Selve platen trenger ikke ett år på å spilles inn, snarere et par dager. Men må finne det rette tidspunktet. Det er også snakk om å spille inn en liveplate i løpet av høsten, men vi får nesten bare vente og se.

Bjørn Hammershaug
Opprinnelig publisert på magazine.wimp.no 18. juni 2014

Reklamer