Stikkord

, , , , , , ,

2009 har vært et oppløftende år, også på platefronten der både gamle helter har levert over forventet (Flaming Lips, Bill Callahan, Dinosaur Jr, Built To Spill) og mange nykommere gjør at man gå med løftet hode inn i 10-tallet. Hva har så kjennetegnet 2009? I et intervju på fjernsynet sa Knut Schreiner at han savnet den definerende platen, den som gjerne står igjen som oppsummering av tiåret slik vi så det i 69, 79 etc. Men er ikke nettopp fraværet av en slik utgivelse definerende i seg selv? Hele 2000-tallet har vært preget av at musikken er fragmentert, den etablerte platebransjen har mistet mye av sin relevans og alle har blitt sin egen trendsetter. Slik kan 2009 summeres, uten den definerende platen, uten noen London Calling eller Daydream Nation, men med en salig blanding av uutforsket gull fra gamle dager, etablerte favoritter og noen positive nykommere er det ikke så verst likevel.

På en oppsummering over årets plater er det vanskelig å styre unna disse fra 2009:

The Flaming Lips: Embryonic (Warner)
Inspirert av doble utgivelser som White Album og Physical Graffiti, kanskje også Miles’ Bitches Brew for det jeg vet (det er definitivt en eim av 70-tallets intense electric-Miles oppe i denne gryta). Billedlig talt holdes dermed ballongene og dyremaskene litt mer skjult til fordel for mindre opplagte veier inn i skittenfunk, radbrukken spacepop og symfonisk lo-fi, om det er mulig å bruke denslags paradoksale tagger om et album som fremstår som helhetlig vellykket på alle måter.

Zü: Carboniferous (Ipecac)
Forza Roma! Den italienske trioen har her med seg Mike Patton og Melvins’ King Buzzo og sammen sørger de for at Carboniferous blir en heksegryte av metal, frijazz, prog, matterock, punk, no wave og støyrock, kombinert med like deler presisjon og frihet.

Animal Collective: Merriweather Post Pavillion (Domino)
Man skulle tro at også dette kollektivet snart skulle gå lei av hverandre, men neida. Merriweather Post Pavillion er nok en overskuddsplate, svimlende rik på innfall og ideer. Blir det for mye anbefales den drømmeaktige EPen Fall Be Kind som avlastning.

Andrew Bird: Noble Beast (Bella Union)
«Så fabelaktig kan popmusikk vere» skrev grooves Oddmund Berge i februar. Jeg lot det passere helt til i august, da jeg selv fikk oppleve Bird på Rockefeller. En fabelaktig konsert. Det er platen også. Berge hadde selvsagt rett hele tiden.

Diverse artister: Fire in My Bones: Raw + Rare + Otherworldly African-American Gospel (1944-2007) (Tompkins Square)
Over tre plater og fire timer presenteres vi her for en glemt del av etterkrigstidens gospelmusikk. Det meste har aldri vært utgitt tidligere, og fokuset rettes mot, som tittelen sier, det som er raw, rare & otherworldly. Hallelujah brother!

Sunn O))): Monoliths & Dimensions (Southern Lord)
De har gått en lang vei fra å være et «hyllestband» til Earth, og hele tiden hatt en avantgardistisk holdning til det de har holdt på med. De toucher innom inspirasjonskilder utenfor ambient, industriell noise og svartemetall, og nevner blant andre spektralister, 1800-talls okkultister, moderne komponister og jazzfolk som Miles Davis og John & Alice Coltrane som musikalske mentorer.

Jan Erik Vold: Vokal – The Complete Recordings 1966-1977 (Plastic Strip)
Nok en forbilledlig utgivelse fra Plastic Strip. Nydelig innpakket, lesestoff for en uke og innhold for et år. Så omfattende at ingen på groove har våget å dykke ordentlig ned i den enda. Det er ufortjent, for Vokal er en av årets fineste artistsamlere. I tillegg til tre tettpakkede plater får du med en innholdsrik DVD i tillegg. Og ja, «Kulturuke» er med.

Dan Deacon: Bromst (Carpark)
Bromst er en hyllest til den kreative skapergleden som bør ligge til grunn for alle som utøver musikk. En gave de færrest forunt. Det er flere grunner til at denne er så vellykket. Dan Deacon har bevart en barnlig utforskertrang, uten sperrer og stengsler. Å følge ham gjennom en hel plate er som å oppdage verden på ny.

Diverse artister: Forge Your Own Chains: Heavy Psychedelic Ballads and Dirges 1968-1974 (Stones Throw)
Mengden retrosamlinger er stor, men Forge Your Own Chains stikker seg ut som en av de bedre. Satt sammen av folkene på hiphop-labelen Stones Throw består den av stort sett obskure artister (bare D.R. Hooker var kjent for meg fra før), fra Columbia, Sverige, USA, Nigeria, Korea og Canada.

Årabrot: I Rove (Fysisk Format)
Dette er tre låter som oppsummerer alt som er bra med Årabrot, og som stiller dem i klassen som en av landets aller best band av i dag.

The Soft Machine: Live At Henie Onstad Art Centre 1971 (Plastic Strip)
Er det rock? Er det jazz? Prog? Nei, det er Soft Machine, som Hans Voigt skriver i omslaget. Denne allusjonen til Supermann kan overføres til opptaket fra Henie Onstad i 1971, da britene virkelig var i sin prime (mellom Second og Third). De var supermenn av sin tid, noe dette opptaket i høyeste grad er en påminnelse om.

Diverse artister: Freedom Rhythm & Sound – Revolutionary Jazz & The Civil Rights Movement 1963-82 (Soul Jazz)
Nesten hver plate på Soul Jazz er verd å plukke med seg. Freedom Rhythm & Sound er en samling funky jazz og frihetsmusikk gjennom tre tiår. Sun Ra, Joe McPhee, Art Ensemble of Chicago, Archie Shepps «Attica Blues»… All these artists redefined jazz music and the way they led their lives redefined what it meant to be a musician in America som det står i den fete boken som følger med. Rad shit.

Yim Yames: Tribute To (Ato)
En anonym liten sak, seks coverlåter pakket inn i et hvitt omslag. Men Tribute To er alltid en fryd å sette på. My Morning Jackets gullstemme er svak for George Harrison, og plukket seg noen låter – de fleste fra All Things Must Pass – rett etter hans død i 2001 og spilte de inn akustisk. Avstanden fra Phil Spectors storslagne produksjon til disse nedstrippede arrangementene er stor, men følelsen som skinner gjennom er like sterk som originalene.

Bubbling below & boiling behind
Mulatu Astatke & Heliocentrics, Magnolia Electric Co., Wavves, Castanets, The Antlers, Fuck Buttons, Grizzly Bear, Girls, Kylesa, Real Estate, Bill Callahan, Jeremy Jay, The Xx, Thee Oh Sees, Mount Eerie, Animal Collectives Fall Be Kind EP.

Låter
Årabrot: I Rove
Thåstrøm: Kort biografi med lite testamente
Fuck Buttons: Surf Solar
Animal Collective: What Would I Want? Sky./My Girls
Ganglians: Valiant Brave
Girls: Hellhole Ratrace
Sholi: All That We Can See
The Avett Brothers: Laundry Room
Dinosaur Jr.: Plans
Woods: Military Madness
Magnolia Electric Co: O Grace

Ellers
Selma, Karl Ove Knausgård, Mad Men, New York City.

Først publisert 01.01.10

Reklamer