Son of a preacher, man
Nederst på denne platen står det med liten skrift: “Ladies and Gentlemen We Are Playing With One Guitar”, nesten som Spiritualized kalte sin psykedeliske støytrip Ladies and Gentlemen We Are Floating In Space (1997). Det er neppe tilfeldig, for Lift To Experience kan tidvis minne om britenes svevende dronerock. Men de er også langt mer, først og fremst vokalist og gitarist Josh T. Pearson.

Han er fra Denton, Texas, er sønn av en nyfrelst kristen predikant (“the fire and brimstone kind”) og skal ifølge mytene ha oppdaget rocken med U2s “Sunday Bloody Sunday”. Denne kombinasjonen av sterk religiøs oppfostring og britisk rock må ha vært skjellsettende for unge Pears, mannen med tidenes smaleste cowboyhatt og vestens videste bakkenbarter. Han vendte seg bort fra himmelen den dagen, og inn i et annet ormbol. For ordens skyld: De to andre i trioen ser også ut til å være hentet fra programmet Americas Most Wanted, og både herrene Young og Browning kommer fra predikantfamilier – “they preach the gospel, we play the devil’s music…”

Etter dette småskumle førsteinntrykket skjuler det seg overraskende nok en følsom og tidvis vakker plate. Det er ikke vanlig kost å smelle til med en dobbelskive som første signal til verden, men så er da disse fra Texas, hvor alt er litt større enn livet. I tillegg har de mye på hjertet. Det meste handler om hjemstaten og himmelen, gjerne i samme åndedrag og med en vokal som minner en del om far & sønn Buckley. Pearson selv har sagt at The Texas-JerUSAlem Crossroads er en konseptplate som handler om verdens undergang der Texas er det lovede land!

En bemerkelsesverdig debut har det i hvert fall blitt. I intro-låten “Just As Was Told” snakkesynges det om den gangen herrens engel kom ned til Texas og henvendte seg til “three Texas boys busy minding their own bidnis..” Inn ruller så kavaleriet av en gitarlyd som vrenges inntil platen avsluttes med gallopperende tempo en drøy time senere. På “These Are The Days” unner de seg også litt selvskryt: “We’re the best band in the whole wide world/and Texas is the reason…”

Litt variasjon med en countryinspirert melodi og litt gospel til tross, Lift To Experience ligger nærmere britiske støyrockere som My Bloody Valentine enn Hank Williams. Låtene er ikke skrevet i tradisjonell vers/refereng stil, men mer som fortellinger, og uten sammenligning forøvrig klarer bandet å skape en undergangsstemning på linje med Godspeed You Black Emperor! Dermed er ikke dette en umiddelbar lytteropplevelse, men mer en plate å vokse på. Jeg har ikke helt sett lyset ennå, men det kommer kanskje.

Først publisert på groove.no 01.08.2001