Half Japanese: Jad Fair on 5 Albums That Changed His Life

half_japanese_2

— If you want it to be fast, play fast. If you wanna go slow, go slow. That’s all there is to it, it’s that easy to play guitar. Some people worry about chords and stuff, and that’s all right too. There are all kinds of music in this world.
— Well, you do need chords in order to plug the guitar in, but that’s pretty much it.

Jad & David Fair on playing guitar,
Half Japanese: The Band That Would Be King (1993)

*   *   *

half_japanese_lionsDiligently recording and releasing unique music since the mid ‘70s, Half Japanese is an American outsider music institution, one that represents the true embodiment of cult heroes.

With Hear the Lions Roar (Fire Records, 2017), their 16th full-length studio effort to date, the underground icons have once again garnered widespread critical acclaim, celebrated for conjuring that same urgency and vitality first heard on record four decades ago.

Of the band’s most recent work, NPR states: “[The album] bolsters that Half Japanese tradition, with 13 diverse, attention-grabbing tunes that rival the band’s ’80s classics such as Charmed Life and The Band That Would Be King. Amid hard-riff jams, swinging ditties, lovelorn ballads and other catchy gems, Jad persistently breathes life into the Half Japanese repertoire, once described by his brother as ‘monster songs and love songs.’”

The Half Japanese story could easily be titled ‘songs about monsters and love.’ Brothers Jad and David Fair first started out playing as Half Japanese when their parents relocated from Michigan to Uniontown, Maryland in the 1970s. Half Japanese was then born in their bedroom in spite of the fact that the Fair brothers had little to no idea about how exactly to play their instruments. Instead, they enthusiastically hammered out homemade tunes peppered with humor, energy and innocence, with lyrics frequently concerned about horror flicks, monsters, tabloids and women.

It’s been said that they were heavily inspired by the abstract expressionism of Jackson Pollock. As such, and as a direct equivalent to Pollock’s form of action painting, Jad and David Fair relied more on their raw thirst for creation rather than on their technical shortcomings. They are rightfully considered to have spearheaded both the lo-fi and D.I.Y. movements, thereby foreshadowing a great deal of what the indie rock scene would come to explode in the ‘90s.

half_japanese_gentlemenThe band’s official recording career began with a characteristically ambitious triple album, 1/2 Gentlemen/Not Beasts (1980), later chosen by Rolling Stone as one of the top 100 most influential alternative albums of all time. Over the years, Half Japanese have faithfully released music at a tremendous pace, as Half Japanese, as solo artists and in numerous additional collaborations. And aside from David Fair, who handed over the duties to his brother in the early 1980s but has made occasional guest appearance over the years, the band features the same members who have been at Jad’s side since the late ’80s and early ’90s: John Sluggett (guitar, keys, timbales), Gilles-Vincent Rieder (drums, percussion, keys), Jason Willett (bass, keys), Mick Hobbs (guitar, glockenspiel).

They’ve never come close to breaking into mainstream but have consistently followed their own artistic vision all along, enjoying support from bands they’d influenced like Sonic Youth, Beat Happening, Yo La Tengo, Neutral Milk Hotel, and, of course, Nirvana. Kurt Cobain ranked them among his very favorites, chose them to open for Nirvana on the In Utero tour and was even wearing their T-shirt when he died.

Proudly to introduce the latest work from these underrated art-rockers with a round of 5 Albums That Changed My Life, answered by the one and only Jad Fair.

half_japanese_1

* * *

‘It’s difficult to choose the 5 albums that had the biggest impact on me,’ admits Fair. ‘There are so many albums that I’ve played over and over and over again. The five albums I chose are…’:

The Stooges:
Fun House
(Elektra, 1970)
I grew up in Michigan and I thought I was in the best place in the world for music. We had The MC5, Motown and The Stooges. I bought Fun House when it first came out and played it more than any other album I had. I loved its energy. I think it’s a perfect album.

shaggsThe Shaggs:
Philosophy of the World
(Third Word, 1969)
I was given a cassette tape of Philosophy of the World in 1977 and was blown away by it. The music is great and the lyrics are sweet and pure. I was surprised to later find out that The Shaggs always used music sheets. Two years ago Dot Wiggin released a new album and asked me to do the cover art. I was thrilled to do it.

 

The Modern Lovers:
The Modern Lovers
(Beserkley, 1976)
I first heard about The Modern Lovers in 1974. Interview magazine had an interview with Jonathan Richman. The interview struck a chord with me. He was doing what I wanted to do. I bought the Modern Lovers album in ’76 and loved it. Everything about it is spot on. Jonathan is one of my favorite songwriters and performers. Excellent times ten.

daniel_hiDaniel Johnston:
Hi, How Are You
(self-released, 1983)
Half Japanese had a tour of the U.S. in 1986. At a show in Austin Daniel Johnston’s manager Jeff Tartakov gave me a tape of Hi, How Are You. While on tour we played it more times than any other album. Daniel is an amazing songwriter. I started writing to Daniel and was able to record with him in 1990. I’m so lucky to have Daniel as a friend.

 

Captain Beefheart and The Magic Band:
Trout Mask Replica
(Straight/Reprise, 1969)
My brother David had all of Captain Beefheart’s albums. Trout Mask Replica is an album I immediately flipped for. The Magic Band had a sound all their own. It was like nothing else I had heard. The blues roots were solid yet they took it to another level. The musicianship is top-notch.

Bjørn Hammershaug

The Waiting is the Hardest Part

linda_perhacs

Enkelte artister gir ut nye plater som fra et samlebånd, andre klokker inn med faste intervalle; ett nytt album hvert år. Men noen har det ikke så travelt, av mange årsaker: Trøbbel internt i gruppa, personlige problemer, livets uransakelige veier. Afghan Whigs kom nylig med Do to the Beast, som er deres første på 16 år. Etter 10 år sammen igjen er Pixies også endelig tilbake med Indy Cindy, deres første på 23 år. Velkjente treiginger inkluderer selvsagt My Bloody Valentine som drøyde 22 år med sin oppfølger, mens mange telte ned (dog, med synkende entusiasme) sammen med Guns N’ Roses. De måtte ’bare’ ha 15 år for å fullføre sitt Chinese Democracy.

Men 15 år er småtterier i dette selskapet. Vi har funnet fram til noen artister som ikke har skjemt oss bort med hyppige plateutgivelser de siste tiårene – men som alle leverte hederlig når de først vendte tilbake.

 

linda_perhacs_parallelogramsLinda Perhacslinda_perhacs_soul
Parallelograms (1970)

The Soul Of All Natural Things (2014)

Ventetid: 44 år

Linda Perhacs kom svevende inn med blomstrende hippie-idyll på slutten av 60-tallet, og ga ut ett album som gikk under radaren for de aller fleste: Parallelograms var et nydelig stykke singer/songwriter-kunst et sted mellom Joan Baez og Joni Mitchell. Så forlot hun hele musikk-bransjen og ble tannpleier i Beverly Hills. Blant pasientene: Kjendiser som Cary Grant, Paul Newman og Henry Fonda. Selv levde hun et stille liv, men Perhacs ble gjenoppdaget av nyfolkere som Devendra Banhart og Joanna Newsom tidlig på 2000-tallet, som dyrket hennes album som en hellig avgud. Sammen med artister som Nite Jewel og Julia Holter har Linda Perhacs fulgt opp debuten- med samme friske pust av evig kjærlighet, indre fred og endeløs sommer. Old school new age, dental style.

bill_fay_timeBill Faybill_fay_life
Time Of The Last Persecution (1971)

Life Is People (2012)

Ventetid: 41 år

Britiske Bill Fay ga ut to klassiske singer/songwriter-plater i 1970 og 1971, musikalsk beslektet til tidlig Bowie, Nick Drake og John Lennon. Han ble et kultfenomen, ofte trukket fram av artister som Jim O’Rourke, David Tibet (Current 93) og ikke minst Wilco som har bidratt til å løfte ham fram i lyset igjen. Fay har brukt store deler av livet sitt til å skrive og spille inn ny musikk, men ikke fått samlet det til en ordentlig utgivelse før Life Is People – 41 år siden forrige gang. Som gledelig nok var en mer enn verdig oppfølger. Et ettertenksomt, reflekterende og inderlig vakkert album.

vashti_lookafteringvashti_diamond_dayVashti Bunyan
Just Another Diamond Day (1970)

Lookaftering (2005)

Ventetid: 35 år

På slutten av 60-tallet satte Vashti Bunyan ut på veien med hest og kjerre (og kjæresten) for å finne sitt paradis, Donovans hippie-samfunn ute på Isle Of Skye. Etter et par års loffing gjennom Storbritannia kom de endelig fram – og fant ut at de andre for lengst hadde gitt opp hippiedrømmen og dratt sin kos. Vel tilbake i London lagde Bunyan den utrolige folkplaten Just Another Diamond Day basert på reisen og sine opplevelser, fikk sønnen Leif og vendte tilbake til Irland for å vie seg til familielivet. Først i 1997 googlet (eller alta vistaet, kanskje) hun seg selv og fant ut hun faktisk var husket. Mer enn det, Bunyan ble trukket fram som en skjult skatt av både publikum og flust av andre artister, debutskiva gikk for ville priser på eBay. I 2005 returnerte Vashti Bunyan som plateartist med Lookaftering, like vakker og vever som forgjengeren 35 år tidligere. Som om tiden hadde stått stille der på veien mot det tapte paradis.

simon_finn_passSimon Finnsimon_finn_magic
Pass The Distance (1970)

Magic Moments (2005)

Ventetid: 35 år

Pass The Distance er en av disse mange glemte perlene fra det magiske plateåret 1970. Simon Finn kom til London fra Canada, og busket rundt på pubene med sine folklåter i noen år, før han fikk laget sitt hypnotisk vakre debutalbum. Det fikk hvile i fred i mange herrens år, inntil David Tibet fra Current 93 ristet liv i det igjen. Simon Finn hadde for lengst flyttet tilbake til hjemlandet, der han drev som karatelærer og med organisk landbruk, men ble lokket inn i musikken igjen av nevnte Tibet. Etter 35 år skapte han endelig nye Magic Moments, selv om noe av magien nok hadde blitt borte i årenes løp.

iggy_rawThe Stoogesstooges_weirdness
Raw Power (1973)

The Weirdness (2007)

Ventetid: 34 år

Ikke helt rettferdig denne, siden spesielt Iggy Pop har vært svært så aktiv i tiden i mellom. Likevel, The Weirdness var det første albumet til The Stooges siden proto-punk klassikeren Raw Power i 1973. Bakgrunnen lå tilbake i 2002 da Asheton-brødrene turnerte med J. Mascis, og dro noen gamle Stooges-låter til stort hell og til stor interesse. Året etter stod de samlet på scenen igjen (på Coachella), med Mike Watt fra Minutemen som erstatter for avdøde Dave Alexander. Etter noen år med livespilling, dro de til Steve Albinis studio i Chicago og spilte inn The Weirdness. Ikke så weird, og heller ikke så rå ble den, er det vel lov å si.

ed_askew_askEd Askewed_askew_eyes
Ask The Unicorn (1968)

Little Eyes  (2002)

Ventetid: 34 år

Ed Ask-who? Ed Askew er enda en av disse psych-folkartistene som forsvant inn i obskuritetens tåke i en tåkefull tidsperiode. Little Eyes ble spilt inn rett i etterkant av debuten, men ble liggende bortgjemt i over 30 år inntil det ble gjenoppdaget og utgitt. I mellomtiden etablerte Askew seg som maler og poet. Superfan Sharon van Etten, gitarist Marc Ribot og andre har vært med å underbygge en musikalsk karriere som har endelig har blomstret ut i livets høst. 71 år gammel satte Ed Askew ut på sine første USA-turne med sin nye plate For The World (2013) i reisetaska.

ben_watt_marineBen WattBEN WATT hendra space 2
North Marine Drive (1983)

Hendra (2014)

Ventetid: 31 år

Watt er mest kjent som den ene halvparten av duoen Everything But The Girl, men han debuterte som soloartist allerede i 1983 med North Marine Drive, et fint album med melankolske låter i folk/jazz-landskapet. I 2014 fulgte han opp med aldeles nydelige Hendra, laget i samarbeid med blant andre David Gilmour (Pink Floyd) og Bernard Butler (Suede). Watt har nok laget mye fint i Everything But The Girl, men det er noe eget med hans soloalbum – selv om de ikke kommer så ofte.

magazine_magicMagazinemagazine_thyself
Magic, Murder And The Weather (1981)

No Thyself (2011)

Ventetid: 30 år

Howard Devoto forlot punkpionerene Buzzcocks i 1977 til fordel for Magazine. I grenselandet mellom punkens rasende energi og mer kunstskolebasert intelligens ble Magazine et foregangsband innen britisk post-punk og new wave. I løpet av noen korte år harvet de ut et knippe klassiske album med Real Life (1978) og The Correct Use Of Soap (1980) som stående påler. Etter 30 år var restene av bandet tilbake igjen – og tidens tann hadde faktisk behandlet Magazine godt. BBC oppsummerte: ’The surprise excellence of the songs and the music makes this the long-overdue fourth great Magazine album’.

eagles_longrunEagleseagles_eden
The Long Run (1979)

Long Road Out Of Eden (2007)

Ventetid: 28 år

I følge Don Henley ville Eagles komme sammen igjen ’when hell freezes over’. Det var i 1980, og 14 år senere skjedde faktisk mirakelet. Da kom i hvert fall livealbumet med samme navn, som innledet den lange veien mot et nytt album fra countrypop-gigantene. Etter seks år lang og utmattende produksjonsperiode var de endelig klare med noe nytt også fra studio. Høvelig titulerte Long Road Out Of Eden så dagens lys i 2007.

big_star_thirdBig Starbig_star_space
Third/Sister Lovers (1978)

In Space (2005)

Ventetid: 27 år.

Egentlig bør vi plusse på noen år her. Big Stars tredje album Third/Sister Lovers ble nemlig ferdigstilt allerede i 1974, men først utgitt fire år senere. For øvrig et av tidenes aller beste album. Originalmedlem Chris Bell døde kort tid etter dette, og sørstatsbandets andre frontfigur Alex Chilton fortsatte sin egen solokarriere. Det ble fornyet interesse rundt Big Star da band som REM og The Posies til stadig navnga dem som viktige innflytelseskilder. En reunion var uunngåelig, og Chilton og Jody Stephens tok med seg et par blad Posies og fikk den suksessen de alltid hadde fortjent. In Space kom i 2005.

cars_doorThe Carscars_move
Door To Door (1987)

Move Like This (2011)

Ventetid: 24 år

’I’m saying never and you can count on that.’ Det uttalte Ric Ocasek en gang om mulighetene for at The Cars noensinne skulle finne sammen igjen. Men det gjorde de altså, etter nærmere et kvart århundre. Move Like This fikk dessuten hederlig omtale av stort sett samlet kritikerkorps, og The Cars fortsatte vel egentlig å kjøre videre på den veien de alltid hadde befunnet seg. Eller som Rolling Stone så pent sa det: ’This is the sound of a band picking up a conversation in midsentence.’

Opprinnelig publisert på magazine.wimp.no, 25. april, 2014.

Bjørn Hammershaug

15 Ways to Nirvana: Albums That Shaped the Band

black_flag_warNirvana frontman Kurt Cobain was 27 years old when he ended his life in his Seattle home on April 5, 1994 – leaving this earth perhaps the most iconic cultural figure of his time. As Cobain biographer Charles R. Cross emphasized, ‘He isn’t the last star in rock ’n’ roll, but he is the last true Rock Star that we’ve had to date who earned Icon status. He existed in a period that is now lost to history, when a rock artist could be played on all formats of radio, when rock was the dominant musical form.’

The tragic story of Nirvana’s rise and fall, and grunge’s parallel emergence from underground cult to worldwide phenomenon, have been duly told and retold over the years. This article instead looks closely at the musical building blocks that set the foundation for Nirvana, illuminated by 15 selected albums, in an attempt to grasp the essence of their subsequent sound – and thus get a little closer to explaining their unlikely success.

As Cobain himself said, ‘I think we sound like The Knack and the Bay City Rollers being molested by Black Flag and Black Sabbath.’ An assessment not without accuracy or charm.

Nirvana leaned against the obvious persuasions of hardcore and hard rock, but this was interspersed with a broad and more commercially friendly side that appealed far beyond the inner clique. Sub Pop’s Jonathan Poneman put it this way, ‘Part of what was so captivating about Nirvana’s music was not so much its stunning originality, but its remarkable fusion of so many different strands of influence.’

Kurt Cobain was very open to the music he liked and took inspiration from, and shared passing lists of Nirvana’s favorite bands, albums, and songs. Such was the case in this famous paper in which Kurt scribbled down Nirvana’s Top 50 favorite albums – a list that has led many fans to increase the volume of the album collection.

Top-50-by-Nirvana

These were not necessarily Cobain’s favorites, but rather 15 bands and albums that are co-responsible for laying the musical groundwork for Nirvana – and by extension, for the development of the alternative rock into the ’90s.

* * *

black_sabbath_bsBlack Sabbath:
Black Sabbath (1970)
Black Sabbath were the foundation for what would become heavy metal, and, naturally enough, their debut album is one of rock’s dark mastodons. The rainy intro opens the gates to a post-industrial wasteland in 1970 Birmingham, with a resonance that carried itself to the ears of a couple of boy ears on the west coast 10-15 years later.

Black Sabbath‘s leaden sound spawned many bastard children over the years, not least of which includes Nirvana’s debut album. Bleach plods though the same muddy tracks – which would help define grunge in the late 1980s.

 

 

 

iggy_raw_powerIggy & The Stooges:
Raw Power (1973)
Iggy Pop was one of Cobain’s role models, with similarities in both music and attitude. Iggy was a demon on the stage, writhing on the floor, rolling around in broken glass; he was as an out of control force of ‘raw power’, destructive drug use and uncontainable energy. Cobain absorbed this persona into Nirvana, not least in their early gigs where anarchy and chaos were prevailing forces. Musically, of course, proto-punk machinery from Detroit also had an obvious effect on Nirvana. The Stooges – and Raw Power especially – are punk rock required reading.

 

 

 

kiss_destroyerKiss:
Destroyer (1976)
There’s an obvious superficial distance between the cynical, flannel-clad Seattle rockers’, and pyrotechnically-aided arena rock of four men dressed like superheroes. Yet Kiss was an integral part of growing up in the ’70s and ’80s, and they offered a sense of escapism to the misfit youth of the time. Like it or not, Nirvana has roots elementary school scribbles of Starchild. They recorded a cover of ”Do You Love Me” off of Destroyer, which also includes “Detroit Rock City” – later paraphrased as “Sub Pop Rock City” by Soundgarden. And as fate would have it, on a December’s day in 2013, Kiss and Nirvana were both inducted into the Rock and Roll Hall of Fame.

 

 

SEX PISTOLS_NEVERMINDSex Pistols:
Never Mind The Bollocks Here’s The Sex Pistols (1977)
With their first and only album, Sex Pistols sent shock waves into the establishment, catapulting punk into a mass movement that shaped culture and opened up opportunities for a new generation of artists in its wake – a similar effect to what Nirvana would repeat 15 years later. Could it be a coincidence that Nevermind and Never Mind the Bollocks… made their greatest mark not by shaping musical trends but in shaking the music industry and the cultural establishment? Both mark the boiling over point of an underground phenomenon – the beginning of a new era where the boundaries between alternative and mainstream became more porous. A game-changing work of its time and a killer plate of punk rock to boot.

 

 

cheap_trickCheap Trick:
Cheap Trick (1977)
‘I’ll be the first to admit that we’re the ’90s version of Cheap Trick or the Knack’ stated Kurt Cobain in his liner notes for the compilation album Incesticide. Cheap Trick had a penchant for British pop invasion (think The Kinks) which they used as the foundation for their fusion of power pop and hard rock, with a dash of punk. Their eponymous debut is chopped a bit rougher than their later more radio friendly sound. If you’re wondering whether Cobain was referencing the same Knack that produced the one hit wonder, “My Sharona”, you’d be right. In the Cobain biography Heavier Than Heaven Kurt meets up with a friend in 1988: ‘There’s this great record that I’ve discovered that you HAVE to hear. Kurt pulled out Get the Knack. Romero thought Kurt was being sarcastic, and inquired, ‘Are you serious?’ ‘You’ve got to listen to this – it’s an awesome pop album,’ was Kurt’s deadpan reply.’

 

neil_young_rust_never_sleepsNeil Young & Crazy Horse:
Rust Never Sleeps (1979)
‘It’s better to burn out than fade away.’ The stanza, taken from Neil Young’s “Hey Hey, My My (Into the Black)”, is the penultimate line of Kurt Cobain’s suicide not. Young would dedicate the entirety of his 1994 album Sleeps With Angels to Cobain. Like Iggy Pop, Young had been trying to contact Cobain shortly before he died. In Young’s autobiography, he writes: “I, coincidentally, had been trying two reach him through our offices to tell him That I thought he was great and he should do exactly what he thought he should do and fuck everybody else…” Neil Young was early to popularize the flannel shirt as the preferred rock uniform. The echo of his thundering guitar rang deep into the forests the northwest, earning him the title, ‘Grandfather Of Grunge.’

 

 

young_marble_giants_youthYoung Marble Giants:
Colossal Youth (1980)
Minimalist and magical: Young Marble Giants’ first album from 1980 is a something of a forgotten masterpiece, and it has its natural place here as a representative of the British post-punk that Cobain felt most at home in. Far from the angry, snot-nosed punk image his stage persona let on, Cobain shared much of their introversion, as well as their self-destructiveness. Together with their Scottish counterparts, The Vaselines, these Welsh were among Cobain’s most relatable artists. In an interview with MTV Brazil in 1993 Kurt Cobain underlines that he was ‘heavily influenced by them’ – less in sound than in terms of ‘their emotions, the feeling, the sincerity and their fantastic songwriting.’

 

 

 

flipper_genrericFlipper:
Album – Generic Flipper (1982)
Kurt Cobain could make a band cool by simply muttering their name in passing – as he did The Vaselines – or by sporting a concert T-shirt in public – as he did with his well-worn Flipper shirt. And glory to him for that – if there’s a band that deserves to be lifted out of obscurity, it’s Flipper. The San Francisco band’s epic debut from 1982 check’s every box in the rock handbook: rule breaking, destructive, infantile and reckless. Flipper slowly cranked their songs through a meat grinder, without fully knowing what would come out the other side. En route, they stumbled upon such punk anthems as “Sex Bomb” while blazing a magnificent trail to madness.

 

 

 

black_flag_my_warBlack Flag:
My War (1984)
As pioneers of American underground rock into the ’80s, and originators of the California hardcore sound, Black Flag is obvious primary school curriculum for Nirvana. On their later album, My War, the band took punk into a slower, heavier and more militant territory. This had a clear effect on bands like Melvins and Nirvana. Black Flag frontman Greg Ginn started the SST label in 1978, which went on to become one of the most important publishers of the ’80s – and a role model for Sub Pop’s rise some years later.

 

 

 

husker_du_new_dayHüsker Dü:
New Day Rising (1985)
New Day Rising marks an important transition for the power trio of Hüsker Dü. Without losing their frenetic power and strength, here they write pop-flavored melodies that shine through the layers of treble fuzz, albeit not overpoweringly. With a little more polishing, New Day Rising could have been the Nevermind of the ’80s. As Krist Novoselic admitted, ‘Nirvana’s blend of pop, punk and metal was nothing new, Hüsker Dü did it before us.’ From the same circuit and time period, it is also worthy to mention the parallel developments by The Replacements, Butthole Surfers, and Meat Puppets – all of whom were significant fertilizers for the ripening of Nirvana.

 

 

beat_happening_jamboreeBeat Happening:
Jamboree (1988)
Sub Pop rapidly grew into a multinational brand in the ’90s, but they initially came from a proud tradition of strong underground labels from the heyday of SST, Touch & Go – and K Records in nearby Olympia, Washington. K was formed in 1982 by Calvin Johnson, the frontman of Beat Happening. Lo-fi aesthetics dominated the label’s releases, casually produced by friends and acquaintances in the region, which helped chart course for the “alternative revolution” and the rise of indie rock as a mainstream phenomenon. Musically, there is a certain distance between the compact guitar rock of Nirvana and the more quirky indie pop of Beat Happenings, but the relationship can be illustrated by this quote from the band: ‘We are Beat Happening, and we do not do Nirvana covers. They do Beat Happening covers, so let’s get that straight.’

 

 

killdozer_twelveKilldozer:
Twelve Point Buck (1989)
Madison, Wisconsin band Killdozer ruled the 1980s underground, along with acts like Butthole Surfers, Laughing Hyenas, and Scratch Acid (pre-Jesus Lizard). Their slow, sludgy punk-on-downers sound distinguished them as early predecessors to grunge, especially for the periphery scene outside of Seattle. The band became known for its original and unexpected cover songs – such as a throaty rendition Don McLean’s “American Pie” – a talent Cobain and Co. also became known for after the live recording, MTV Unplugged in New York. They worked repeatedly with technician Butch Vig in Madison’s Smart Studios. As a result of hearing Killdozer’s 1989 LP Twelve Point Buck, Nirvana hired Vig to work on In Utero. After Cobain’s death, Killdozer also record 1995’s God Hears Pleas of the Innocent with Steve Albini.

 

dead_moon_graveyardDead Moon:
In The Graveyard (1988)
Barbarous garage rock has a long history in the Pacific Northwest, with bands such as The Kingsmen (“Louie Louie”) and The Sonics as key originators. Portland-band Dead Moon push forward this rich legacy and remind us that neither Nirvana, nor grunge as a whole, appeared from nowhere. Unlike Nirvana and the landslide that followed in their wake, the Dead Moon remained in the garage while the other left the scene in limousines. And there they still had it pretty good until dissolving in 2006.

 

 

 

pixies_surferPixies:
Surfer Rosa (1988)
Telling the story behind “Smells Like Teen Spirit,” Kurt Cobain confessed, ‘I was trying to write the ultimate pop song. I was basically trying two rip off the Pixies.’ And indeed, Nevermind shares countless similarities with Pixies, in song structure and, notably, in the powerful soft-loud dynamics that Nirvana would further perfect. Sound engineer and producer Steve Albini was commissioned to produce In Utero as a result of his signature work on Surfer Rosa.

 

 

 

melvins_ozmaMelvins:
Ozma (1989)
Seattle rock’s anomalous emergence came out nowhere, and in a matter of years the city’s musical profile transitioned from a loser-like sense of coolness to streamlined factory for mass culture. But one band never changed. Melvins were heavier, stickier and gloomier than all the others – and they were among Cobain’s biggest musical influences, especially noticeable on Bleach. Melvins would later serve as role models for an even heavier, slower and more somber drone rock formulated by bands like Earth and Sunn O))). Melvins have definitely left a heavy imprint in the rock history books, and their first two albums are authentic sludge rock at its best.

 

 

 

Bjørn Hammershaug
Originally published on read.tidal.com October 12, 2014.

All Tomorrow’s Parties 2006: Et Førjulsmareritt

Alle morgendagers fest har skiftet beiteplass; fra lille, forblåste Rye i Essex, til lille, forblåste Minehead i vestlige Somerset, rett ved grensen til Wales. Fremdeles er det fornøyelsespark-kjeden Butlin’s som er vertskap, hvilket betyr plenty av plingeling-maskiner og ymse family entertainment for den friterte engelske arbeiderklassen. Men et par helger i året er det altså helt andre toner enn iltre barnehyl som kommer ut fra disse snåle omgivelsene.

Årsaken til flyttingen fra Rye ligger nok både i at standarden på Butlin’s Minehead er noe høyere, fasilitetene flere og ikke minst at publikumskapasiteten omtrent er det dobbelte. Etter billettnumrene å dømme var det cirka 6000 betalende her, og selv om chaletene var plettfrie bungalower og spisestedene mer varierte (dog, alle sørget for å holde kolestrolnivået på et behagelig smertepunkt) innebar ikke denne flyttingen en udelt positiv opplevelse.

Størrelsen sørget for at noe av den mest intime atmosfæren var forsvunnet, mens køene til tider var trøttende lange. Avstanden til London var lengre enn antatt, og med togpriser som får NSB til å virke som et indisk billigselskap, var det mest reelle alternativ en busstur på 5 timer. Siden morgenflyet var kansellert grunnet en tornado (!) i London dagen før, gikk alle våre planer om en myk fredagsstart i vasken. Taterfølget fra Norge var ikke framme i Minehead før klokken ti fredag kveld, og vi misset dermed potensielt legendariske konserter som Melvins og Nurse With Wound med David Tibet. Det skulle vise seg å være et dypere mønster bak det som i utgangspunktet virket som slike rene uhell, men det får holde her å tipse fremtidige festivalreisende om å beregne skikkelig med tid. Ta det som en tur!

Årets kurator for alle dagene var Sonic Youths Thurston Moore, og han har nok kost seg glugg ihjel med denne oppgaven. Mannen er kjent for å være mer enn godt orientert innen den alternative delen av rocken (med vekt på alternativ, han vet jo mer om norske punkflexisingler enn noen her hjemme), og har tydeligvis fått boltre seg fritt med Sonic Youths flertydige estetikk i naturlig sentrum og som en avspeiling av det ferdige programmet: Støy/støyrock, frijazz, rock’n’roll og avantrock – med improvisasjon som felles overbygning. Han gjorde selv godt rede for sine valg i programmet, hvor han tok brodden fra potensiell kritikk ved i kjent stil gremme seg over manglende navn som ingen andre har hørt om, slik som Sutcliffe Jugend og Hardline Elephants. Hans oppgave var å presentere ’the relative aesthetic vision between the royal high time of Iggy & The Stooges and the bloodymindedness that is Blood Stereo’ – og den oppgaven bestod han godt. Fraværet av britiske artister ble fornuftig redegjort for med ønsket om å fremheve navn som ellers ikke spiller til vanlig på øya.

’See you at the merch table’, hilste Moore, og med det minnet han om den pressefrie, backstage-løse og flate strukturen som fremdeles er ATP, der gleden over å oppdage musikk litt på utsiden av de mest kjente festivaltraverne og der alle kan mingle fritt skal stå i høysete. Her møtes alle på likefot. Artistene jeg intervjuet var da også skjønt enige om at dette var en eneste stor fest, ikke bare en mulighet til å spille for et større publikum, men også å henge ut med fans og venner i en hyggelig, felles atmosfære.

ATP Minehead var utvidet fra to til tre scener: Hovedscenen Centre Stage med plass til et par tusen, mellomstore Reds og minstescenen Crazy Horse. Sistnevnte, innredet i dårlig western-stil, fungerte ikke optimalt. Rommet var for stort til lavmælte artister som Charalambides og Fursaxa, og støynivået bakover i rommet var til tider helt uholdbart, og noe jeg aldri har opplevd på ATP tidligere. Tilløp til buing og latterliggjøring av artister (riktignok ganske så weirde, men dog) er ikke denne festivalen verdig. Det er vel prisen å betale for å slippe inn større folkemengder enn de dedikerte, og til senere anledninger bør slike artister bli tilbudt bedre vilkår. Jeg likte Reds best; passe stor, med bedre lyd og samtidig liten nok til det var lett å rusle rundt å møte folk. Det måtte skje i blinde for å slippe unna den grelle pornofargen (derav navnet) på vegger og gulv, og ikke minst det heslige spilleområdet som var plassert bak i rommet. Jeg har ikke vært på konsert i mer absurde omgivelser siden jeg så Sonic Youth spille i et casino i Las Vegas – til og med der var forholdene mer nøkterne! Storscenen sikret både god lyd og sikt, og var derfor velegnet til å ta i mot størrelser som Iggy & The Stooges, Gang of Four, Dinosaur og Sonic Youth.

Moores program har jeg siklet meg i søvn over hver natt de siste seks månedene. Fraværet av noe beats, en liten dose melodisk pauseunderholdning eller overraskende sibirsk strupesang ble en smule påtrengende etter dager som vekslet mellom sfærisk impro-folk og brutal noise – og det faktum at slett ikke alle klarte overgangen fra sirkulære loft-seanser til festivalformatet like bra. La oss først som sist fremheve de to som klarte akkurat dette aller best:

Comets On Fire (agitatedrecords/J. Bennett)

Comets On Fire: At middelmådige Wolfmothers debut blir kåret til årets beste plate i en av landets største aviser vitner i beste fall om manglende orienteringsevne, ikke minst når langt fetere Comets On Fire blir så glatt oversett. Avatar er etter min mening blant årets aller beste plater, men det er som liveband kometene virkelig brenner. Fjorårets konsert på ATP var et fyrverkeri, og årets utgave viser i ytterligere grad et band på høyden av sin karriere – som også har klart overgangen til å møte et relativt stort publikum. Hvis ikke en eneste norsk sommerfestival som ønsker å fremstå som noenlunde med i tiden snart forstår dette, vel, så kan de knapt tas seriøst. Gjengen fra California er en heksegryte av classic rock, psykedelia, støy og solskinn som går utenpå det aller meste annet i dag. Så det så.

Wolf Eyes (agitatedrecords.com)

Wolf Eyes (agitatedrecords.com)

Wolf Eyes: De samme argumentene kan brukes om trioen fra Michigan. De evner å bryte ned grensene mellom rock og støy, og spilte for en fullpakket storscene som de holdt i sine hule hender og knyttede never. Wolf Eyes fremstår mer og mer som et genrekryssende band, med en sceneutstråling som tar elementer fra gaterocken, humor og en forståelse for at bråkerock slett ikke trenger å være vanskelig tilgjengelig. De kan naturlig samarbeide med avantgarde støymusikere (Fe-Mail) og frijazzister (Anthony Braxton), men i bunn og grunn er de egentlig tre hyperaktive barn av hjembyens store sønn, Iggy Pop. De forstår og dyrker rockens tradisjoner, men satt i en kontekst som gjør rocken både relevant, nyskapende, underholdende – og farlig – også i dag. Hvor mange rockeband kan man egentlig si det om i 2006? Wolf Eyes er et monster av et band.

Thurston Moore trakk linjer mellom genre og mellom generasjoner. Det går en naturlig linje fra Iggy & The Stooges til Wolf Eyes, fra noise-innovatørene The New Blockaders til Prurient, fra Dinosaur Jr. til Comets On Fire og fra Sun City Girls til Sunburned Hand Of The Man. En helg på ATP innebærer å bevege seg fra konsert til konsert, der ingenting virker irrelevant, naturlige lover oppheves og der man tar seg selv i tanker som ’Tja, skal jeg gidde å gå på Dead C, egentlig’ – og det virker ikke engang absurd før i etterkant. Musikk, ansikt og stemmer flyter langsomt over i hverandre. Hva sitter egentlig igjen etter at eksplosjonene av inntrykk og opplevelser har lagt seg?

– Jackie-O Motherfuckers, for anledning uten leder Tom Greenwood, mystisk hengende spøkelsestoner?
– Iggy & the Stooges’ versjon av ”No Fun” med halve salen dansende på scenen?
– No-Neck Blues Bands pappeske-hoder og halvnakne sangerinne?
– Lee Ranaldo og Thurston Moores laserkrig med gitarene?
– Sunburned Hand Of The Mans hang til stagediving og voldsomme omgang med prøvedukker?
– MV&EE and The Bummer Road Bands hamptunge blanding av hippieshit og kosmisk psykedelia?
– Sun City Girls’ delikate surftwang?
– Mats Gustafssons frie utblåsninger?
– Wooden Wands vakre, nedstrippede countrysett?
– Britisk dagen-derpå frokost?

Blant annet.

Det er mulig å etterlyse noen nye navn, til tross for at mange av artistene var totalt ukjente på forhånd, som overrasket virkelig positivt. Av de unge, friske kan Be Your Own Pet trekkes fram, som en mer viril utgave av Yeah Yeah Yeahs. En noe bredere genresammensetning ville kanskje forhindret tilløp til zombie-tilstand, og skjerpet sansene ytterligere, men da hadde det blitt en annen fest. Når alt er sagt, vis meg en festival som kan skryte av et bedre, bredere og mer spennende festivalprogram enn ATP – og jeg skal spise det offentlig. Sammen med en fet tallerken Full English.

Full line-up:
16 BITCH PILE-UP
ASHTRAY NAVIGATIONS
DEERHOOF
FLIPPER
FURSAXA
IGGY AND THE STOOGES
MELVINS
NURSE WITH WOUND
SONIC YOUTH
THE DEAD C
ALEXANDER TUCKER
AARON DILLOWAY
SIX ORGANS OF ADMITTANCE
JACKIE-O MOTHERFUCKER
BARDO POND
COMETS ON FIRE
GANG OF FOUR
DINOSAUR JR.
AWESOME COLOR
BARK HAZE
BE YOUR OWN PET
CHARALAMBIDES
BLOOD STEREO
DEAD MACHINES
DKT/MC5
DOUBLE LEOPARDS
FAMILY UNDERGROUND
HAIR POLICE
HIVE MIND
ISLAJA
LAMBSBREAD
LESLIE KEFFER
MAGIK MARKERS
MAJOR STARS
MATS GUSTAFFSON + EYE
MONOTRACT
MOUTHUS
MV / EE & THE BUMMER ROAD
MY CAT IS AN ALIEN
NEGATIVE APPROACH
NO-NECK BLUES BAND
NOTEKILLERS
PETER BROTZMANN + HAN BENNINK
PRURIENT
RICHARD YOUNGS
SUN CITY GIRLS
TAURPIS TULA
THE NEW BLOCKADERS WITH THE HATERS
THE SKATERS
WHITE OUT WITH NELS CLINE
WOLF EYES
WOODEN WAND

Bjørn Hammershaug, 2006