Impulse! A Label Supreme (1960-1976)

impulse_1200Cutting edge i 15 år: Fra 1961 til 1976 leverte Impulse Records utgivelser med en visuell skjønnhet og musikalsk kraft som gir rungende gjenlyd 40 år senere. Med den klassiske svarte og oransje ryggen, med omslag som gjorde hvert album til et kunstverk i seg selv og enkeltstående utgivelser som for lengst har gått inn i historiebøkene, preget ikke bare Impulse jazzen gjennom hele 60-tallet Selskapet bidro til å forme den musikalske utviklingen og reflektere en stigende turbulent samtid – en posisjon de færreste plateselskap forunt.

Fra swingende bop på 50-tallet til ’avant-gardistas’ på slutten av 60-tallet, fra etterkrigstidens optimisme til militante fronter og voldelige urbane opptøyer, fra Armstrong til Ayler: En gjennomgang av katalogen er en reise gjennom musikkhistorien, men ikke på utelukkende nostalgisk billett. Fra det tradisjonelle til de mest utfordrende fornyerne, Impulse har fremdele høy status i dag langt utenfor jazzens innerste sirkler.

Impulse startet ikke som et lite, uavhengig plateselskap, men var i utgangspunktet opprettet av ABC-Paramount for å gi husly til en egen jazzavdeling. De fikk sørstatsmannen, trompetist og produsent Creed Taylor til å bygge opp selskapet. Taylor hentet tidlig John Coltrane inn i stallen, og med sin enorme innflytelse ble han selve krumtappen hos Impulse – og med A Love Supreme (1965) som selve signaturalbumet. Klengenavnet ’The house that Trane built’ har da også blitt hengende på selskapet, ikke bare er mye av suksessen bygget rundt ham – mange av artistene på Impulse var ’elever’ av Coltrane.

Men Impulse ble en hit fra nærmest første stund, med Ray Charles og hans Genius + Soul = Jazz (1961) – en suksess som sammen med storselgere fra Gil Evans og Oliver Nelson også sikret en kunstnerisk frihet. Taylor overlot etter kort tid sjefsstolen til Bob Thiele til fordel for en stilling hos Verve, og det er Thiele som er synonymt med selskapets gylne periode (1961-69). Hans første produksjon var John Coltranes klassiske Live at the Village Vanguard (1962), og blant Thieles over 300 innspillinger finner vi sentrale utgivelser med Charles Mingus, Archie Shepp, Sonny Rollins, Gabor Szabo, Coleman Hawkins og en rekke andre.

Bob Thiele forlot Impulse et par år etter Coltranes død i 1967, da Ed Michel overtok. Under hans styre fikk Impulse blant annet reutgitt store deler av katalogen til Sun Ra – og som første jazzlabel utga de en rockeskive: Genesis’ Trespass i 1974. På begynnelsen av 70-tallet flyttet Impulse vestover til Los Angeles, og utover på 70-tallet gikk det mest i reutgivelser inntil selskapet ble solgt til MCA i 1979. Sporadiske utgivelser har dukket opp i de senere år, først og fremst har Diana Krall utgitt skiver på etiketten.

Cover-estetikken til Impulse er viktig, og bidro i stor grad til å forme dens identitet. Denne visuelle presentasjonen av noen av deres mest utsøkte albumomslag strekker seg gjennom hele den klassiske perioden, fra Kai Winding og Ray Charles til Archie Shepp og Albert Ayler, fra ’swing to the new thing’ – et bemerkelsesverdig spenn som på en måte virker helt naturlig. Dette er en musikalsk indrefilet som kan nytes i lang tid – både for øyne og ører.

***

the-great-kai-and-j-j Kai Winding & J.J. Johnson: The Great Kai And J.J.
Impulse A-1, 1960
Design: Robert Flynn/Foto: Arnold Newman

ray_charles_genius_soul_jazz

Ray Charles: Genius + Soul = Jazz
Impulse A-2, 1961
Cover: Robert Flynn

gil-evans-out-of-the-cool

Gil Evans: Out of the Cool
Impulse A-4, 1961
Design: Robert Flynn/Foto: Arnold Newman

the-blues-and-the-abstract-truth

Oliver Nelson: The Blues and the Abstract Truth
Impulse A-5, 1961
Design: Robert Flynn/Foto: Pete Turner

charles-mingus-the-black-saint-and-the-sinner-lady

Charles Mingus: The Black Saint and the Sinner Lady
Impulse A-35, 1963
Design: Robert Flynn/Foto: Bob Ghiraldini

john-coltrane-a-love-supreme

John Coltrane: A Love Supreme
Impulse A-77, LP 1965
Design: George Gray/Foto: Bob Thiele

coleman-hawkins-wrapped-tight

Coleman Hawkins: Wrapped Tight
Impulse A-87, 1965
Design: Robert Flynn/Foto: Charles Stewart

gabor_szabo_gypsy

Gabor Szabo: Gypsy ‘66
Impulse A-9105, 1965
Design: Robert Flynn/Foto: Fred Seligo

john-coltrane-%e2%80%8e-kulu-se-mama

John Coltrane: Kulu Sé Mama
Impulse A-9106, 1966
Design Robert Flynn/Foto: Charles Stewart

yusef_flat

Yusef Lateef : A Flat, G Flat and C
Impulse A-9117, 1966
Design: Robert Flynn/Foto: Charles Stewart

chico_dealer

Chico Hamilton: The Dealer
Impulse AS-9130, 1966
Design: Joe Lebow/Foto: Charles Shabacon

albert-ayler-%e2%80%8e-in-greenwich-village

Albert Ayler: In Greenwich Village
Impulse AS-9155, 1967
Design: Robert & Barbara Flynn/Foto: Charles Stewart

alice_coltrane_monastic

Alice Coltrane: A Monastic Trio
Impulse AS-9156, 1968
Design: Robert & Barbara Flynn/Foto: Charles Stewart

bill-plummer-and-the-cosmic-brotherhood

Bill Plummer and the Cosmic Brotherhood: s/t
Impulse AS-9164, 1968
Design: Robert & Barbara Flynn

archie-shepp-the-way-ahead

Archie Shepp: The Way Ahead
Impulse A-9170, 1968
Design: Robert og Barbara Flynn

elvin-jones-and-richard-davis-heavy-sounds

Elvin Jones and Richard Davis: Heavy Sounds
Impulse A-9160, 1968
Design: Robert and Barbara Flynn/Foto: Charles Stewart

pharoah-sanders-karma

Pharoah Sanders: Karma
Impulse A-918, 1969
Design: Robert og Barbara Flynn/Foto: Charles Stewart

albert-ayler-music-is-the-healing-force-of-the-universe

Albert Ayler: Music Is the Healing Force of the Universe
Impulse A-9191, 1969
Design: George Whiteman/Foto: Charles Stewart

87. Bill Plummer: Bill Plummer And The Cosmic Brotherhood (Impulse!, 1968)

Bill Plummer: “Journey To The East” Gjemt et sted blant de mer oversette navnene i Impulse! sin 60-tallskatalog (den er ikke reutgitt) finner vi Bill Plummer og hans kosmiske brorskap. Plummer er en høyst erfaren bassist, studert under Ravi Shankar og Herman Reinshagen, og med engasjement i New York Philharmonic. Han har spilt med alt fra Miles Davis til Rolling Stones, fra Willie Nelson til Tony Bennett. I det hele tatt en anerkjent musiker.

Med bakgrunn i bopen tidligere på 60-tallet, vendte Plummer seg på slutten av tiåret mot India, som var datidens dille blant psykedelikerne, og noe som kan mistenkes for å være utforskende syretester. Utkommet ble i hvert fall denne hybriden av groovy jazz, indisk raga og far out vestkystpsykedelia. Selv trakterer Plummer både sitar og bass, og med seg har han blant andre trommis Milt Jackson på tabla og bassist Carol Kaye. Det sterke laget bidrar til å holde tømmene noenlunde stramt hele veien. Javisst er det litt utdatert i dag, men sannelig er dette fremdeles noe av det bedre fra den sinnsutvidende musikkens tidsalder.

Det übercoole åpningssporet “Journey To The East” er noe atypisk for resten av innholdet, og det kuriøse innslaget av spoken word bør ikke overskygge den smoothe jazzbrisen “Song Plum” og “The Look Of Love”, en drøy utgave av The Byrds’ “Lady Friend”, eller for de mer vågale: 10 minutter med frijaga (“Arc 294°”). Bill Plummer And The Cosmic Brotherhood er stappet med kosmiske vibrasjoner, man.

Too much sitar? Bare nesten.