1980-tallet: 200 Favorittalbum

80s_albums_final_1200
Denne lista over de 200 beste albumene fra 1980-tallet er ikke satt sammen av et panel med eksperter som har kåret en objektiv og endelig avgjørelse (som om det skulle være mulig). Dette er en liste over mine favoritter. De fleste ble oppdaget på 80-tallet, spesielt etter 1986, og står dermed selvsagt ekstra sterkt i internminnet. Andre har blitt ervervet og verdsatt i ettertid, og bidrar (heldigvis) til at sjangerbredden er noe variert og at tilsiget er konstant økende.

Et kjapt blikk på de 200 avslører at amerikansk gitarrock stod – og står – høyere i kurs enn, la oss si britisk synthpop. Ei heller er sjangre som hardrock og hip hop overrepresentert for å si det forsiktig – og mange av tiårets storselgere innen pop og rock gikk under denne radaren da, og har blitt liggende senere. Men noe skal man også ha til gode. Dette er min liste pr nå, og den er på langt nær hugget i stein. Tvert i mot, jeg gleder meg til å flikke på den, og bytte ut med nye favoritter ettersom de kommer min vei. Dette er uansett alle vinnere.

Utvalget er begrenset til to album pr. artist, så her er det mange darlings som er killed. Albumene er satt opp i rekkefølge, men etter de 20-30 første må det sies at den eksakte plasseringen er noe lemfeldig organisert. Uansett, skal du først ha med deg 200 80-tallsskiver på en øde øy ville jeg startet omtrent her.

doolittle1-10:
Pixies: Doolittle (1989)
Sonic Youth: Daydream Nation (1988)
Dinosaur Jr.: You’re Living All Over Me (1987)
Nirvana: Bleach (1989)
The Replacements: Let It Be (1984)
R.E.M: Murmur (1983)
Violent Femmes: s/t (1983)
Pixies: Surfer Rosa (1988)
Beastie Boys: Paul’s Boutique (1989)
Giant Sand: Valley of Rain (1985)

miami11-20:
Gun Club: Miami (1982)
The Feelies: Crazy Rhythms (1980)
The Dream Syndicate: The Days of Wine and Roses (1982)
Hüsker Dü: Warehouse: Songs and Stories (1987)
Wipers: Youth of America (1981)
Minutemen: Double Nickels on the Dime (1984)
Butthole Surfers: Locust Abortion Technician (1987)
Thin White Rope: Moonhead (1987)
Green on Red: Gravity Talks (1983)
Public Enemy: It Takes a Nation of Millions to Hold Us Back (1988)

reckoning21-30:
R.E.M: Reckoning (1984)
Mudhoney: Superfuzz Bigmuff (1988)
deLillos: Suser avgårde (1986)
Meat Puppets: II (1983)
Sonic Youth: Sister (1987)
Dinosaur Jr.: Bug (1988)
Nick Cave and the Bad Seeds: Tender Prey (1988)
The Smiths: The Queen is Dead (1986)
Nomeansno: Wrong (1989)
Hüsker Dü: New Day Rising (1985)

freshfruit31-40:
Dead Kennedys: Fresh Fruit For Rotting Vegetables (1980)
Brian Eno & Daniel Lanois: Apollo – Atmospheres & Soundtracks (1983)
Talking Heads: Remain in Light (1980)
Black Flag: Damaged (1981)
Giant Sand: The Love Songs (1988)
Slayer: Reign in Blood (1986)
David Bowie: Scary Monsters (and Super Creeps) (1980)
Jokke & Valentinerne: Et hundeliv (1987)
Joy Division: Closer (1980)
Julee Cruise: Floating Into the Night (1989)

fugazi41-50:
Fugazi: s/t EP (1988)
The Replacements: Tim (1985)
The Stone Roses: s/t (1989)
Raga Rockers: Maskiner i Nirvana (1984)
The Rain Parade: Emergency Third Rail Power Trip (1984)
Tom Waits: Rain Dogs (1985)
Jane’s Addiction: Nothing’s Shocking (1988)
Green on Red: Gas Food Lodging (1985)
N.W.A: Straight Outta Compton (1988)
Killdozer: Intellectuals Are the Shoeshine Boys of the Ruling Elite (1984)

songsabout51-60:
deLillos: Hjernen er alene (1989)
Leonard Cohen: I’m Your Man (1988)
Godflesh: Streetcleaner (1989)
Arthur Russell: World of Echo (1986)
Naked City: Torture Garden (1989)
Descendents: Milo Goes to College (1982)
Cosmic Psychos: Go the Hack (1989)
Tad: God’s Balls (1988)
Big Black: Songs About Fucking (1987)
Swans: Children of God (1987)

brownreason61-70:
Butthole Surfers: A Brown Reason to Live (1983)
The Dream Syndicate: Live at Raji’s (1989)
Thin White Rope: In the Spanish Cave (1988)
The Cramps: Psychedelic Jungle (1981)
The Pogues: If I Should Fall From Grace With God (1988)
Barracudas: Drop Out With the Barracudas (1982)
Jonathan Richman and the Modern Lovers: It’s Time For… (1986)
Bad Brains: s/t (1982)
The Fall: This Nation’s Saving Grace (1985)
Sunnyboys: s/t (1981)

suffer71-80:
Bad Religion: Suffer (1988)
The Soft Boys: Underwater Moonlight (1980)
Faith No More: The Real Thing (1989)
Bruce Springsteen: Nebraska (1982)
American Music Club: California (1988)
Metallica: Master of Puppets (1986)
Napalm Death: Scum (1987)
The Waterboys: This is the Sea (1985)
Nick Cave and the Bad Seeds: Kicking Against the Pricks (1986)
Hasil Adkins: He Said (1985)

ultramega81-90:
Soundgarden: Ultramega OK (1988)
Lounge Lizards: s/t (1981)
Cowboy Junkies: The Trinity Sessions (1987)
Rapeman: Two Nuns and a Pack Mule (1989)
Orchestra Baobab: Pirates Choice – the 1982 Sessions (1989)
Massacre: Killing Time (1981)
Michael Jackson: Thriller (1982)
Guns N’ Roses: Appetite for Destruction (1987)
King Sunny Ade: Juju Music (1982)
Knutsen & Ludvigsen: Juba Juba (1983)

junkyard91-100:
The Birthday Party: Junkyard (1982)
The Jesus and Mary Chain: Psychocandy (1985)
XTC: English Settlement (1982)
Prince: Sign ‘O’ The Times (1987)
Tom Waits: Swordfishtrombones (1983)
The The: Infected (1986)
Talk Talk: Spirit of Eden (1988)
dePress: Block to Block (1981)
Brian Eno & David Byrne: My Life in the Bush of Ghosts (1981)
Motörhead: Ace of Spades (1980)

***

graceland101-110:
My Bloody Valentine: Isn’t Anything (1988)
The Pogues: Rum, Sodomy and the Lash (1985)
This Heat: Deceit (1981)
Paul Simon: Graceland (1986)
Richard & Linda Thompson: Shoot Out the Lights (1982)
Dire Straits: Making Movies (1980)
The Go-Betweens: 16 Lovers Lane (1988)
Young Marble Giants: Colossal Youth (1980)
Echo & The Bunnymen: Ocean Rain (1984)
Prefab Sprout: Steve McQueen (1985)

nightfly111-120:
The Cure: Pornography (1982)
The Wipers: Over the Edge (1983)
Neil Young: Freedom (1989)
Dumptruck: for the Country (1987)
The Jesus Lizard: Pure (1989)
The Gun Club: Fire of Love (1981)
Donald Fagen: The Nightfly (1982)
Elvis Costello/The Costello Show: King of America (1986)
Lou Reed: New York (1989)
Dexy’s Midnight Runners: Searching For the Young Soul Rebels (1980)

lost_weekend121-130:
Scratch Acid: Berserker EP (1987)
Pylon: Chomp (1983)
David Sylvian: Secrets of the Beehive (1987)
Anthrax: Among the Living (1987)
Scientists: Weird Love (1986)
AC/DC: Back in Black (1980)
Talking Heads: Stop Making Sense (1984)
Orange Juice: You Can’t Hide Your Love Forever (1982)
Flipper: Album – Generic Flipper (1982)
Danny & Dusty: The Lost Weekend (1985)

donut_comes_alive131-140:
Mission of Burma: vs (1982)
Iron Maiden: Number of the Beast (1982)
Slint: Tweez (1989)
Roky Erickson: The Evil One (1980)
Alice Donut: Donut Comes Alive (1988)
Died Pretty: Free Dirt (1986)
The Legendary Stardust Cowboy: Rock-It to Stardom (1984)
U2: War (1983)
Killing Joke: s/t (1980)
Circle Jerks: Group Sex (1980)

houndsoflove141-150:
Saccharine Trust: Paganicons (1981)
Squeeze: Argybargy (1980)
Radka Toneff: Fairytales (1982)
Kate Bush: Hounds of Love (1985)
Fang: Landshark (1982)
Steve Earle: Guitar Town (1986)
Moving Targets: Burning in Water (1986)
The Long Ryders: Native Sons (1984)
Swell Maps: Jane From Occupied Europe (1980)
Tears For Fears: Songs From the Big Chair (1985)

oceanrain151-160:
The Triffids: Born Sandy Devotional (1986)
Motor Boys Motor: s/t (1982)
Living Colour: Vivid (1988)
P.I.L: Metal Box (1980)
X: Los Angeles (1980)
The db’s: Stands For Decibels (1987)
Hoodoo Gurus: Stoneage Romeos (1984)
Agent Orange: Living in Darkness (1981)
The Psychedelic Furs: s/t (1980)
Eyeless in Gaza: Red Rust September (1983)

repareres_jokke161-170:
ESG: Come Away With ESG (1983)
RUN DMC: Raising Hell (1986)
Galaxie 500: On Fire (1989)
True West: Drifters (1984)
Minutemen: What Makes a Man Start Fires? (1982)
Jokke & Valentinerne: Alt kan repareres (1986)
Black Flag: My War (1984)
Minor Threat: Out of Step (1983)
Divine Horsemen: Devil’s River (1986)
Naked Prey: 40 Miles From Nowhere (1987)

rotorvator171-180:
The Feelies: Only Life (1988)
Stan Ridgeway: The Big Heat (1985)
Green River: Rehab Doll (1988)
Coil: Horse Rotorvator (1986)
D.O.A: War on 45 (1982)
Dead Kennedys: Frankenchrist (1985)
David Lynch: Eraserhead (1982)
The Cramps: Songs the Lord Taught Us (1980)
Wall of Voodoo: Call of the West (1982)
The Beasts of Bourbon: Sour Mash (1988)

paganplace181-190:
The Waterboys: A Pagan Place (1984)
Beastie Boys: Licensed to Ill (1986)
Dead Moon: In the Graveyard (1988)
The Pretenders: s/t (1980)
Los Lobos: How Will the Wolf Survive (1984)
Suicidal Tendencies: s/t (1983)
Camper Van Beethoven: Telephone Free Landslide Victory (1985)
Violent Femmes: Hallowed Ground (1984)
Lloyd Cole & the Commotions: Rattlesnakes (1984)
The Rainmakers: s/t (1986)

deadcops191-200:
Rockpile: Seconds of Pleasure (1980)
The Crucifucks: s/t (1984)
Glenn Branca: The Ascension (1981)
M.D.C: Millions of Dead Cops (1982)
Dumptruck: for the Country (1987)
The New Christs: Distemper (1989)
Bitch Magnet: Umber (1989)
Oxbow: Fuck Fest (1989)
Lard: The Power of Lard (1989)
Alphaville: Forever Young (1984)

Bjørn Hammershaug

Into the Wild: 2000-tallet – 100 Favorittlåter

Craig Thompson: Blankets (graphic novel, 2004)

Craig Thompson: Blankets (graphic novel, 2004)

Det aller meste av 2000-tallet var jeg enten på konsert, spilte plater ute på byen eller satt foran en skjerm og skrev plateanmeldelser, det siste tiåret da det var en vanlig ting å beskjeftige seg med den slags, og da gjerne av den typen skiver som ikke hadde én enkelt låt å feste seg ved. Det skapte litt utfordringer i arbeidet med å sette sammen en favorittliste med 100 låter (begrenset til én pr. artist), men dette utvalget oppsummerer et tiår der den musikalske horisonten gradvis begynte å bevege seg utenfor komfortsonen (se 2010-tallet), og der mange artister befestet seg som nye favoritter (i mer eller mindre langvarige forhold, men navn som My Morning Jacket, Animal Collective, Devendra Banhart og Sufjan Stevens var alle viktige i mitt 2000-tall.)

Aller først står den største, Jason Molina, ble tiårets aller beste låtskriver – ingen i nærheten en gang, og heldigvis med så mange ulike konstellasjoner at han får være med her både som soloartist, Songs: Ohia og med Magnolia Electric Co. Molina som gikk bort i 2013 etterlatte seg en ubestridt katalog.

Ellers står 2000-tallet igjen som et tiår der jeg hørte på mye musikk utenfor samtiden – med lange utskeielser tilbake til 60- og 70-tallet, samt inngående fordypelser av mer eller mindre holdbar art (hei, freak folk, finsk avant garde), ymse jazz eller mer støybasert virksomhet som mest egner seg å få slengt midt i fleisen fra en scene. Derfor er ikke 2000-tallet selve låt-tiåret for meg, og så uendelig mye mer kunne vært med her. Men jeg lever godt med dette utvalget.

Songs: Ohia: Incantation (2000)
Magnolia Electric Co.: Farewell Transmission (2003)
Giant Sand: Shiver (2000)
Built to Spill: Goin’ Against Your Mind (2006)
The Flaming Lips: Do You Realize?? (2002)
Stein Torleif Bjella: Øvre-Ål Resort (2009)
Animal Collective: Peacebone (2007)
Battles: Atlas (2007)
Joe Henry: Richard Pryor Addresses a Tearful Nation (2001)
A Silver Mt. Zion: God Bless Our Dead Marines (2005)

battles

My Morning Jacket: Lay Low (2005)
N.E.R.D: Provider (2001)
The Mars Volta: L’Via L’Viaquez (2005)
Isis: Weight (2002)
Angelo Badalamenti: Mulholland Drive (2001)
Jason Molina: Let Me Go Let Me Go Let Me Go (2006)
Pole: Silberfisch (2000)
Quasimoto: Come on Feet (2000)
Tim Hecker: Chimeras (2006)
Bohren & Der Club of Gore: Prowler (2000)

antony

Boards of Canada: In a Beautiful Place Out in the Country (2000)
Antony and the Johnsons: Cripple and the Starfish (2000)
Lambchop: Up With People (2000)
Sufjan Stevens: Chicago (2005)
Getachew Mekuria & the Ex: Tezalegn Yetentu (2006)
Fuck Buttons: Surf Solar (2009)
Devendra Banhart: Heard Somebody Say (2005)
Reigning Sound: I Walk by Your House (2002)
The Postal Service: Such Great Heights (2003)
JAY Z: 99 Problems (2003)

les_savy_fav

The Shins: New Slang (2001)
Les Savy Fav: The Sweat Descends (2004)
Panda Bear. Bros (2007)
Okkervil River: The War Criminal Rises and Speaks (2003)
Tied + Tickled Trio: United World Elevator (2001)
Shearwater: Wedding Bells Are Breaking Up That Old Gang of Mine (2004)
Thomas Dybdahl: One Day You’ll Dance for Me, New York City (2004)
Dungen: Festival (2004)
Black Mountain: Wucan (2008)
Envy: A Will Remains in the Ashes (2003)

lightning_bolt

Timesbold: Bone Song (2004)
Zero 7: Throw It All Away (2006)
Midlake: Roscoe (2006)
Madlib: Slim’s Return (2003)
Band of Horses: The Funeral (2006)
Crystal Antlers: Until the Sun Dies (Part 2) (2008)
The Streets: Geezers Need Excitement (2002)
Lightning Bolt: Dracula Mountain (2003)
Burial: South London Boroughs (2005)
The Decemberists: The Crane Wife 1 & 2 (2006)

comets_on_fire_1200

Iron & Wine: Cinder and Smoke (2004)
The Black Angels: First Vietnamese War (2006)
Molina & Johnson: Each Star Marks a Day (2009)
Black Eyes: Drums (2004)
Arcade Fire: Neighborhood #1 (Tunnels) (2004)
Bright Eyes: Four Winds (2007)
Fleet Foxes: White Winter Hymnal (2008)
Svarte Greiner: The Boat Was My Friend (2006)
Avett Brothers: Laundry Room (2009)
Comets of Fire: The Antlers of the Midnight Sun (2004)

sunburnedhandoftheman_1200

Narum: Kjinner Håss Je Smelter Litt Nå (2009)
The Ex: Theme From Konono (2004)
The For Carnation: Emp. Man’s Blues (2000)
The Mountain Goats: Moon Over Goldsboro (2006)
Camera Obscura: Lloyd, I’m Ready to Be Heartbroken (2006)
Bonnie Prince Billy: Wolf Among Wolves (2003)
Sunburned Hand of the Man: Glass Boot (2004)
Nick Cave & Warren Ellis: The Proposition #1 (2005)
Richard Youngs: Low Bay of Sky (2007)
Kloster: Abide in Me (2008)

sunno_1200

Sunn O))): Akuma No Kuma (2006)
Hope Sandoval and the Warm Inventions: Clear Day (2001)
The Core: Pharoah (2004)
Harvey Milk: Death Goes to the Winner (2008)
Six Organs of Admittance: River of Transfiguration (2006)
Brad Paisley: Welcome to the Future (2009)
Brokeback: Flat Handed and on the Wing (2000)
At the Drive-In: One Armed Scissor (2000)
Crippled Black Phoenix: Burnt Reynolds (2009)
Archer Prewitt: Think Again (2004)

tinariwen_1200

The White Stripes: Seven Nation Army (2003)
Migala: La Cancion de Gurb (2002)
Smog: Bloodflow (2000)
Bon Iver: Flume (2007)
LCD Soundsystem: New York, I Love You But You’re Bringing Me Down (2007)
Queens of the Stone Age: No One Know (2002)
Tracker: Stirring Furnace (2004)
Tinariwen: Arawan (2007)
!!!: Me and Giuliani Down By the Schoolyard (A True Story) (2003)
Savath & Savales: Apnea Obstructiva (2007)

madvillain

King Midas Sound: Cool Out (2009)
Dan Deacon: Build Voice (2009)
Madvillain: America’s Most Blunted (2004)
Rufus Wainwright: The Art Teacher (2004)
The Hold Steady: Your Little Hoodrat Friend (2005)
The xx: Heart Skipped a Beat (2009)
Cul de Sac: Dust of Butterflies (2003)
Espers: Moon Occults the Sun (2006)
Castanets: No Voice Was Raised (2005)
Unni Løvlid: Bak vaker verda (2008)

Bjørn Hammershaug

Cover photo: Craig Thompson: Blankets, 2004

Wild at Heart, Weird on Top: 1990-tallet – 100 Favorittlåter

90_tallet_1200Jeg kan gjerne kjøre nostalgitripper tilbake til 60- og 70-tallet, men har knapt med førstehåndserfaring fra den tiden selv. Store deler av 80-årene står også igjen som en vag periode musikalsk sett. Så det er egentlig 90-tallet som er mitt første hele tiår som bevisst musikktype.

Dette er det siste tiåret i musikkens analoge tidsalder. Det var da vi gikk over fra å kjøpe LP’er til CD’er, men i det store og hele foregikk konsumpsjon som før. Mobiltelefoner og internett var i sin spede barndom, MP3-filer noe ukjent og streaming var science fiction. Jungeltelegrafen fungerte fremdeles på gammelmåten: Gjennom musikkpressen, radio og små lommer av kule musikkvideoer på MTV (stort sett begrenset til 120 minutter i uka).

Det var også en ekstremt berikende tid. Løypene som 80-tallets pionerer tråkket opp ble befolket av nye utforskere, og Nirvana åpnet alle slusene for alternativ rock ut til mainstreamen. Reaksjonen kom med en ny generasjon musikere som forsøkte å lage rock med utradisjonelle virkemidler og ble kalt for post-rock. Musikken fragmenterte dessuten i stadig nye retninger, muterte i nye former, og bidro til at helhetsbildet ble mer uoversiktlig, men også mer spennende. 1990-tallet var i stor grad musikkens siste jomfruelige tiår, i hvert fall innen det jeg har brukt mest til på å høre på, der viljen til å gå ut i det ukjente og inn i det fremmede og samtidig skrive låter som fremdeles brenner er noen av 90-tallets bærebjelker.

Dette er mine 100 utvalgte fra 1990-99, og med så mye musikk å vrake i sier det seg selv at begrensningen med 1 låt pr. artist var høyst påkrevd. Likevel er dette bare toppen av et vakkert isfjell. Ikke uventet med mye amerikanske og alternativt, og sterke 90-tallsnavn som Nirvana, Low, Yo La Tengo, Mogwai og Godspeed høyt oppe. Aller øverst, har jeg plassert Louisville-bandet Slint, som bidro til å sette en ny standard for en stil som fragmenterte i flere ulike retninger (post-rock, math-rock), men der de færreste klart å utvise samme kraft, dybde og rekkevidde. Tortoise, som både definerte post-rocken og satte en egen standard, samt Nirvana (så klart) utgjør pallen. Litt dradd mellom ”Smells Like Teen Spirit” og ”Sliver”, endte jeg på sistnevnte, låta som på mange måter spilte opp til Nevermind og hele raset som fulgte etter, en pirrende teaser som hintet om det som var rett rundt hjørnet mens vi fremdeles ikke ante hva som skulle komme.

slint_1200

Slint: Good Morning Captain (1991)
Tortoise: Djed (1996)
Nirvana: Sliver (1990)
Pavement: Gold Soundz (1994)
Built to Spill: Randy Described Eternity (1996)
Low: Do You Know How to Waltz? (1996)
Talk Talk: After the Flood (1991)
Godspeed You Black Emperor: The Dead Flag Blues (1997)
Bonnie Prince Billy: I See a Darkness (1999)
Yo La Tengo: Blue Line Swinger (1995)

palace_arise_1200

Palace Brothers: Stablemate (1996)
The Sea and Cake: Parasol (1995)
Beastie Boys: Sabotage (1994)
Aphex Twin: Untitled #6 (1994)
Flaming Lips: Feeling Yourself Disintegrate (1999)
The God Machine: Dream Machine (1992)
Mazzy Star: Fade Into You (1994)
Mogwai: Xmas Steps (1998)
Motorpsycho: The Wheel (1994)
Giant Sand: Yer Ropes (1994)

codeine

Codeine: D (1990)
Ween: Buenas Tardes Amigo (1994)
Lambchop: The Man Who Loved Beer (1998)
Sonic Youth: The Diamond Sea (1995)
Rex: New Dirge (1996)
Portishead: Wandering Star (1994)
The Breeders: Cannonball (1993)
Sebadoh: Beauty of the Ride (1996)
Bikini Kill: Rebel Girl (1992)
Tad: Jack Pepsi (1991)

untitled

Silver Jews: Random Rules (1998)
Calexico: The Ride Pt. 2 (1998)
Angelo Badalamenti: Sycamore Trees (1992)
Smog: I Was a Stranger (1997)
Neutral Milk Hotel: In the Aeroplane Over the Sea (1998)
Fugazi: Repeater (1990)
Labradford: El Lago (1995)
Jocelyn Pook: Masked Ball (1999)
Modest Mouse: Truckers Atlas (1997)
Afghan Whigs: Turn on the Water (1992)

sonvolt_trace_1200

Mercury Rev: Goddess On A Hiway (1998)
Son Volt: Windfall (1995)
Superchunk: Slack Motherfucker (1990)
Helmet: Unsung (1992)
Archers In Loaf: Web in Front (1993)
The Lemonheads: My Drug Buddy (1992)
Teenage Fanclub: Neil Jung (1995)
Uncle Tupelo: Black Eye (1992)
Slowdive: Rutti (1995)
Sepultura: Roots Bloody Roots (1996)

dismemberment_plan_1200

PJ Harvey: Down By the Water (1995)
The Dismemberment Plan: The Jitters (1999)
Sparklehorse: Cow (1995)
Pennywise: Bro Hymn (1991)
Shellac: My Black Ass (1994)
Dinosaur Jr.: Out There (1993)
Love Battery: Out of Focus (1991)
Grandaddy: Summer Here Kids (1997)
Bad Religion: Heaven Is Falling (1992)
Sophia: The River Song (1998)

sunnydayrealestate_1200

Karate: There Are Ghosts (1998)
Buffalo Tom: Tailights Fade (1992)
Aerial M: Dazed and Awake (1997)
Sunny Day Real Estate: Seven (1994)
Jim O’Rourke: Halfway to a Threeway (1999)
Quickspace: Precious Mountain (1997)
Tarentel: For Carl Sagan (1999)
The Dwarves: Backseat of My Car (1990)
Bedhead: The Present (1998)
Songs: Ohia: An Ace Unable to Change (1998)

jesus_lizard_1200

Daniel Johnston: True Love Will Find You in the End (1990)
Tricky: Christiansands (1996)
The Auteurs: Showgirl (1993)
OP8: Cracklin Water (1998)
Kyuss: Gardenia (1994)
The Jesus Lizard: Killer McHahn (1990)
16 Horsepower: Harm’s Way (1995)
Biosphere/Deathprod: Trasparenza (1998)
Arab Strap: Soaps (1998)
Eric’s Trip: Stove (1994)

radiohead_1200

Jawbox: Savory (1994)
Radiohead: Creep (1992)
Tom Waits: Earth Died Screaming (1992)
Scott Walker: Farmer in the City (1995)
Grant Lee Buffalo: Fuzzy (1993)
Truly: Leslie’s Coughing Up Blood (1995)
The Jayhawks: I’d Run Away (1995)
Belle & Sebastian: The Boy With the Arab Strap (1998)
Eleventh Dream Day: Insomnia (1997)
Pan American: Starts Friday (1997)

aminorforest_1200

Oval: Do While (1996)
Friends of Dean Martinez: Rattler (1997)
Wu-Tang Clan: Bring da Ruckus (1993)
Robert Mazurek/Chicago Underground Orchestra: Blow Up (1998)
Beck: Asshole (1994)
Chappaquiddick Skyline: Everyone Else Is Evolving (1998)
Neil Young: Guitar Solo No. 2 (1996)
The New Bomb Turks: Born Toulouse-Lautrec (1993)
A Minor Forest: The Smell of Hot (1998)
Sleep: Jerusalem (1999)

Bjørn Hammershaug

Adjø Solidaritet: 1980-tallet – 100 Favorittlåter

For noen er musikken på 80-tallet ensbetydende med spjåkete metal eller dyster synthpop. For meg var 80-tallet først og fremst synonymt med en musikalsk oppvåkning, der første halvdel stort sett handlet om barndommens tilfeldigheter, men som i siste halvdel fant en form som har vært et fundament siden: Amerikansk undergrunnsrock, både i ulike punka varianter og i mer roots-orientert form.

Denne lista preges ikke uventet av nettopp låter fra denne opplysningstiden: Fra undergrunns-pionerer som The Feelies og Sonic Youth og punk fra Descendents og The Dead Kennedys, via janglerock (R.E.M) og ørkenrock (Giant Sand). Men i denne – for mange sikkert ensartede – miksen er det også funnet rom for mer enkeltlåtfavoritter fra artister som Jona Lewie og David + David. Kun én låt pr. artist, likevel er det altfor mange som ikke har fått plass, for mange til å nevnes, men dette summerer i det store og hele opp mitt 80-tall på låtsiden.
mudhoney

Sonic Youth: Teen Age Riot (1989)
Dinosaur Jr.: Freak Scene (1988)
Fugazi: Waiting Room (1988)
Pixies: Debaser (1989)
Violent Femmes: Blister in the Sun (1983)
Nirvana: School (1989)
The Feelies: The Boy With The Perpetual Nervousness (1980)
Mudhoney: Touch Me I’m Sick (1988)
Wipers: Youth of America (1981)
R.E.M: So. Central Rain (1984)

replacements

Tad: Loser (1989)
The Dead Kennedys: Holiday in Cambodia (1980)
Giant Sand: Thin Line Man (1986)
The Replacements: I Will Dare (1984)
The Dream Syndicate: Halloween (1982)
Butthole Surfers: Hey (1983)
The Gun Club: Carry Home (1982)
Julee Cruise: Falling (1989)
Nick Cave and the Bad Seeds: The Mercy Seat (1988)
Brian Eno: Weightless (1983)

jokke

Thin White Rope: Red Sun (1988)
Hüsker Dü: She Floated Away (1987)
deLillos: Sveve over byen (1989)
The Church: Under the Milky Way (1988)
World Party: Ship of Fools (1986)
Echo & the Bunnymen: The Killing Moon (1984)
Jokke & Valentinerne: Tida er inne (1987)
Slayer: Angel of Death (1986)
John Cooper Clark: Beasley Street (1980)
Minutemen: This Ain’t No Picnic (1984)

cramps

Raga Rockers: Når knoklene blir til gele (1983)
The Cramps: Sunglasses After Dark (1980)
Meat Puppets: Plateau (1984)
The Smiths: Bigmouth Strikes Again (1986)
Black Flag: Rise Above (1981)
Alice Donut: Lisa’s Father (Waka Baby) (1988)
The Dicks: The Dicks Hate the Police (1980)
Nomeansno: It’s Catching Up (1989)
Lard: The Power of Lard (1989)
Green on Red: Sea of Cortez (1985)

nwa

Cosmic Psychos: Quarter to Three (1988)
Kjøtt: Jeg vil bli som Jesus (1980)
NWA: Straight Outta Compton (1988)
Jane’s Addiction: Mountain Song (1988)
The Cure: Just Like Heaven (1985)
Suicidal Tendencies: Institutionalized (1983)
Lillebjørn Nilsen: Aleksander Kiellands Plass (1985)
Laibach: Across the Universe (1988)
Public Enemy: Bring the Noise (1988)
Lounge Lizards: Incident on South Street (1981)

pogues

Pylon: Crazy (1983)
American Music Club: Highway 5 (1988)
The Pogues: Thousands Are Sailing (1988)
David + David: Welcome to the Boomtown (1986)
Rod Stewart: Young Turks (1981)
dePress: Bo Jo Cie Kochom (1981)
Tears For Fears: Head Over Heels (1985)
Imperiet: Märk hur vår skugga (1987)
Swans: New Mind (1987)
Killdozer: Man of Meat (1984)

bigblack

Young Marble Giants: Searching for Mr. Right (1980)
Big Black: L Dopa (1987)
Bad Religion: I Want to Conquer the World (1989)
Jonathan Richman and the Modern Lovers: Just About Seventeen (1986)
Agent Orange: Bloodstains (1981)
Naked Prey: What Price for Freedom (1986)
The Jesus Lizard: Blockbuster (1989)
Died Pretty: Blue Sky Day (1986)
Flipper: Sex Bomb (1982)
Bad Brains: Pay to Cum (1980)

l7

Tom Waits: Cold Cold Ground (1987)
Dire Straits: Tunnel of Love (1980)
Helmet: Born Annoying (1989)
Scratch Acid: Mary Had a Little Drug Problem (1986)
Bob Seger and the Silver Bullet Band: Against the Wind (1980)
L7: Bite the Wax Tadpole (1988)
Prince: Sign O the Times (1987)
Green River: Swallow My Pride (1988)
Bitch Magnet: Americruiser (1989)
The La’s: There She Goes (1988)

bangles

The Waterboys: Church Not Made With Hands (1984)
Wall of Voodoo Mexican Radio (1982)
Faith No More: Epic (1989)
Zero Boys: Livin in the 80’s (1980)
The Bangles: Manic Monday (1986)
Descendents: Suburban Home (1982)
Motor Boys Motor: Drive Friendly (1982)
Massacre: Killing Time (1981)
Stan Ridgeway: Camouflage (1986)
XTC: Dear God (1986)

soundgarden

Soundgarden: Ugly Truth (1989)
Arthur Russell: Treehouse (1986)
The Stone Roses: Fools Gold (1989)
Madonna: Like a Prayer (1989)
The Rain Parade: Look At Merri (1983)
Yo La Tengo: The Evil That Men Do (1989)
Jason & The Scorchers: Broken Whiskey Glass (1985)
The Boomtown Rats: Banana Republic (1981)
Bruce Springsteen: Atlantic City (1982)
Metallica: Master of Puppets (1983)

Bjørn Hammershaug

…the longlist….
Cowboy Junkies: Misguided Angel (1988)
Eldkvarn: Kungarna Från Broadway (1988)
Talking Heads: Once in a Lifetime (1980)
Buffalo Tom: Sunflower Suit (1989)
Go-Betweens: Was There Anything I Could Do (1988)
Mission Of Burma: That’s When I Reach For My Revolver (1981)
Neneh Cherry: Buffalo Stance (1988)
Opal: Happy Nightmare Baby (1987)
The New Christs: No Way on Earth (1989)
Billy Joel: A Matter of Trust (1986)
Lee Clayton: 10 000 Years/Sexual Moon (1983)
The Triffids: Wide Open Road (1986)
INXS: Never Tear Us Apart (1987)
Dinosaur L: GoBang! (1982)
Tom Petty & The Heartbreakers: The Waiting (1980)
Naked City: The Sicilian Clan (1989)
Chris Isaak: Blue Hotel (1987)
E.S.G: Dance (1983)
Sunnyboys: Happy Man (1981)
John Mellencamp: Rain On The Scarecrow (1985)
Glenn Branca: Lesson No. 2 (1981)
Beastie Boys: High Plains Drifter (1989)
Electric Light Orchestra: From the End of the World (1981)
Steve Earle: Guitar Town (1986)
Joy Division: Islolation (1980)
The db’s: Bad Reputation (1981)

Days of Heaven: 1970-tallet – 100 Favorittlåter

70-tallet! For et fantastisk musikktiår. Fra etterdønningene av Woodstock til etterdønningene av punken, fra gedigen arenarock til tysk minimalisme, dette tiåret har alt – og det har noe av den aller beste musikken som er skapt. Denne listen med 100 utvalgte favorittlåter er mer en personlig odysse enn en nøktern framstilling av tiårets største og mest kjente hits. Mye bra der også, men bakom listene ligger deg også særs mye gull det er verdt å minnes.

Denne ferden starter omtrent midt i tiåret, med en Neil Young som reflekterer nettopp over dette tiåret han her er inne i, preget av nedturene etter 60-åras blomsterliv og søkende etter ny grunn. On the Beach er en påle ikke bare i hans diskografi, men i hele 70-tallsrocken. De første låtene angir mye av det som presenteres her, Nick Drake med sin noble britiske folk, Can med sin utagerende psykedelia, Television med sine sylskarpe gitardrønn fra New Yorks asfalt og Pink Floyd med sin utsvevende stormannsgalskap. Dette er en rundreise gjennom et fargerikt og variert tiår, som er langt bedre enn sitt rykte – begrenset ned til én låt pr. artist.

Disse låtene – i hvert fall de aller fleste – står seg dessuten like godt den dag i dag.

neil_young_1200

Neil Young: On the Beach (1974)
Nick Drake: Hazey Jane II (1970)
Can: Halleluwah (1971)
Television: Marquee Moon (1977)
Pink Floyd: Echoes (1971)
The Modern Lovers: Roadrunner (1977)
Bruce Springsteen: Thunder Road (1975)
Suicide: Ghost Rider (1977)
Chris Bell: I Am the Cosmos (1978)
Neu!: Hallogallo (1972)

soft_machine

The Soft Machine: Moon in June (1970)
Big Star: Thirteen (1972)
Gram Parsons: She (1973)
Allen Toussaint: Southern Nights (1975)
Bob Dylan: Hurricane (1976)
Electric Light Orchestra: Showdown (1973)
The Congos: Days Chasing Days (1979)
XTC: Making Plans For Nigel (1979)
Miles Davis: Miles Runs the Voodoo Down (1970)
The Stranglers: Nice ‘n’ Sleazy (1978)

alice_coltrane

Pere Ubu: The Modern Dance (1978)
The Clash: Guns of Brixton (1979)
Blondie: One Way or Another (1978)
John Martyn: Solid Air (1973)
Pharoah Sanders: Astral Traveling (1971)
The Nerves: Hanging on the Telephone (1976)
Alice Coltrane: Blue Nile (1970)
Gene Clark: Silver Raven (1974)
Shuggie Otis: Aht Uh Mi Hed (1974)
Bert Jansch: Needle of Death (1974)

creedence_clearwater_1200

Creedence Clearwater Revival: Run Through the Jungle (1970)
John Phillips: Topanga Canyon (1970)
Paul Giovanni & Magnet: The Willow Song (1973)
Garland Jeffreys: City Kids (1979)
Judee Sill: The Kiss (1973)
Syd Barrett: Dominoes (1970)
Patti Smith: Gloria (1975)
Harry Nilsson: Without You (1971)
Captain Beefheart & His Magic Band: Kandy Korn (1971)
Todd Rundgren: I Saw the Light (1972)

dolly_parton

Dolly Parton: Jolene (1973)
Curtis Mayfield: Move On Up (1970)
Matthews Southern Comfort: Woodstock (1970)
Sonic Rendevouz Band: City Slang (1978)
America: Ventura Highway (1972)
Wire: Ex Lion Tamer (1977)
Jesse Colin Young: Ridgetop (1973)
Black Sabbath: Iron Man (1970)
Nick Lowe: Cruel to Be Kind (1979)
Poco: Magnolia (1973)

carpenters

Brinsley Schwarz: Country Girl (1970)
Junor Murvin: Police & Thieves (1976)
Archie Shepp: Attica Blues (1972)
Hole in the Wall: Restless Man (1972)
The Carpenters: (They Long to Be) Close to You (1970)
Flamin’ Groovies: Shake Some Action (1976)
Little Feat: Willin’ (1972)
Leonard Cohen: Avalanche (1971)
Al Green: Let’s Stay Together (1972)
Talking Heads: Psycho Killer (1977)

rodrigues

Dead Boys: Sonic Reducer (1977)
Graham Parker: You Can’t Be Too Strong (1979)
Donnie & Joe Emerson: Baby (1979)
Iggy & the Stooges: Down on the Street (1970)
The Adverts: Gary Gilmore’s Eyes (1977)
The Real Kids: All Kindsa Girls (1977)
The Rubinoos: I Think We’re Alone Now (1977)
Gil Scott-Heron: The Revolution Will Not Be Televised (1970)
Rodrigues: Sugar Man (1970)
Lynyrd Skynyrd: The Seasons (1970)

0 R

James Chance & The Contortions: Contort Yourself (1979)
ZZ Top: La Grange (1973)
Min Bul: Champagne of Course (1970)
This Heat: 24 Track Loop (1979)
The Motors: Airport (1978)
Kinky Friedman: Sold American (1974)
Gang Of Four: Damaged Goods (1979)
The Only Ones: Out There in the Night (1979)
Tom Petty: American Girl (1977)
Tom Robinson Band: 2 4 6 8 Motorway (1977)

kris_kristofferson

Steve Young: Alabama Highway (1975)
Loudon Wainwright III: School Days (1970)
B-52’s: Rock Lobster (1979)
Gong: The Isle of Everywhere (1974)
Augustus Pablo: King Tubby Meets the Rockers Uptown (1975)
Richard Hell and the Voidoids: Blank Generation (1977)
Hall & Oates: Lady Rain (1973)
Jimmy Webb: Galveston (1972)
Kris Kristofferson: Border Lord (1972)
Jimi Hendrix: Machine Gun (1970)

jobim_1200

Joe McPhee: Nation Time (1971)
Graham Nash: Chicago (1971)
Tim Buckley: Sweet Surrender (1972)
Karen Dalton: Katie Cruel (1971)
Graham Nash/David Crosby: Southbound Train (1972)
Last Poets: Niggers Are Scared of Revolution (1970)
Marianne Faithfull: Broken English (1979)
Flower Travellin’ Band: Satori 1 (1971)
Antonio Carlos Jobim: Brazil (1970)
John Lennon/Plastic Ono Band: Working Class Hero (1970)

Bjørn Hammershaug

People in the Sun: 1960-tallet – 100 Favorittlåter

60-tallet var et tiår med enorme omveltninger, sosialt, kulturelt og musikalsk. Denne lista gjenspeiler noe av dette, dog med hovedvekt på siste halvdel av tiåret. Aldri har vel popmusikken sett så gjennomgripende endringer som i de turbulente årene fra 1966 og i noen år framover, der nye studiomuligheter, psykedelisk dop og politiske spenninger ble gjenspeilet i musikk som ikke bare utfordret eksisterende rammer, men sprengte nye grenser med drønn som fremdeles vibrerer fram til vår tid.

Dette er mine favorittlåter fra tiåret, begrenset ned til én låt pr. artist. Bare The Beatles alene kunne jo lett fylt opp en slik Topp 100-liste. De aller fleste tilhører den angloamerikanske tradisjonen, men her både norsk jazz, sør-amerikansk tropicalia, tysk kraut og etiopiske grooves blant opplagte valg som The Velvet Underground, Neil Young og The Byrds. De kommer høyt opp på en liste som toppes av britisk høststemning på sitt aller fineste.

nick_drake_1200

Nick Drake: River Man (1969)
The Beatles: Something (1969)
Nina Simone: Sinnerman (1965)
Neil Young: Down By the River (1969)
Velvet Underground: Sister Ray (1967)
Mulatu Astatke: Yekermo Yew (1969)
Dr. John: I Walk on Guilded Splinters (1968)
John Coltrane : Mr. P.C. (1963)
Fairport Convention: Autopsy (1969)
Captain Beefheart: Electricity (1967)

roy_orbison_1200

Roy Orbison: In Dreams (1963)
Frank Zappa: Willie the Pimp (1969)
Creedence Clearwater Revival: Walk on the Water (1968)
Grant Green: Idle Moments (1963)
The 13th Floor Elevators: Reveberation (1966)
The Byrds: Goin’ Back (1967)
Roberta Flack: The First Time Ever I Saw Your Face (1969)
Isaac Hayes: Walk on By (1969)
Ennio Morricone: Il Buono, Il Cattivo, Il Brutto (1966)
Pink Floyd: Set the Controls For the Heart of the Sun (1968)

flying_burrito_1200

Can: Father Cannot Yell (1969)
Bob Dylan: Masters of War (1963)
Miles Davis: Shhh/Peaceful (1969)
The Flying Burrito Brothers: Hot Burrito #1 (1969)
The First Edition: Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In) (1968)
Buffalo Springfield: Broken Arrow (1967)
Johnny Cash: Folsom Prison Blues (1968)
MC5: Kick Out the Jams (1969)
Son House: John the Revelator (1965)
Tony Joe White: Don’t Steal My Love (1968)

santana_1200

Townes Van Zandt: Tecumseh Valley (1969)
Santana: Soul Sacrifice (1969)
Jan Johansson: Visa Från Utanmyra (1964)
The Band: The Weight (1968)
Skeeter Davis : The End of the World (1963)
Elvis Presley: Suspicious Minds (1969)
Jimi Hendrix: All Along the Watchtower (1968)
Nancy Sinatra & Lee Hazlewood: Some Velvet Morning (1967)
James Carr: The Dark End of the Street (1967)
Love: This House Is Not a Motel (1967)

otis_redding

Sam Cooke: A Change Is Gonna Come (1964)
Simon & Garfunkel: The Sounds of Silence (1964)
Otis Redding: I’ve Been Loving You Too Long (1965)
Leonard Cohen: Suzanne (1968)
Booker T. & Thee M.G’s: Green Onions (1962)
Caetano Veloso: Tropcália (1967)
Dionne Warwick: Walk On By (1964)
The Rolling Stones: Sympathy For the Devil (1968)
James Brown: Think (Live, 1962) (1963)
The Ronettes: Be My Baby (1969)

os_mutantes

Testa-maryam Kidane: Heywete (196?)
The Mamas & the Papas: Twelve Thirty (Young Girls Are Coming to the Canyon) (1967)
Donovan: Hurdy Gurdy Man (1968)
Sun Ra and His Myth-Science Arkestra: Angels and Demons at Play (1967)
Os Mutantes: A Minha Menina (1968)
Jefferson Airplane: Comin’ Back to Me 1967
Van Morrison: The Way Young Lovers Do (1968)
The Sonics: Strychnine (1965)
Buffy Sainte-Marie: God Is Alive Magic Is Afoot (1969)
Julie Driscoll & Brian Auger: Indian Rope Man (1969)

monks_1200

Laura Nyro: New York Tendaberry (1969)
Bobby Fuller Four: I Fought the Law (1966)
The Monks: Black Monk Time (1966)
The Kinks: Waterloo Sunset (1967)
Arlo Guthrie: Coming Into Los Angeles (1969)
Bobby Vinton: Blue Velvet (1963)
The Kinks: Waterloo Sunset (1967)
The Electric Prunes: I Had Too Much to Dream (Last Night) (1966)
Glen Campbell: By the Time I Get to Phoenix (1967)
Pete Drake: Forever (1964)

Print

Terje Rypdal: Dead Man’s Tale (1968)
The West Coast Pop Art Experimental Band: Shifting Sands (1967)
Wendy & Bonnie: Let Yourself Go Another Time (1969)
John Fahey: Wine & Roses (1965)
Martha & the Vandellas: Heat Wave (1963)
Yusef Lateef: Juba Juba (1968)
Led Zeppelin: Dazed & Confused (1969)
Erik Andersen Quartet: Cordon Bleu (1969)
The Shangri-Las: Out in the Streets (1965)
The Seeds: Pushin’ Too Hard (1965)

silver_apples

Karin Krog: Mr. Joy (1968)
Henry Flynt & The Insurrections: Uncle Sam Do (1966)
The Supremes: Baby Love (1964)
Sandy Bull: Carmina Burana Fantasy (1963)
Oliver Nelson: Stolen Moments (1961)
Desmond Dekker & The Aces: Israelites (1968)
Count Five: Psychotic Reaction (1965)
The Zombies: Time of the Season (1968)
Blue Cheer: Parchment Farm (1968)
Silver Apples: Oscillations (1968)

joe_meek

Frank Sinatra: It Was a Very Good Year (1965)
The Crystals: Then He Kissed Me (1963)
Terry Callier: Golden Apples of the Sun (1968)
Muddy Waters: I’ve Got My Mojo Working (Live, Newport) (1960)
Blood, Sweat & Tears: I Love You More Than You’ll Ever Know (1968)
The Stooges: 1969 (1969)
John Jacob Niles: Hangman (1961)
Joe Meek: I Hear A New World (1960)
Scott Walker: Winter Night (1969)
The Doors: The End (1967)

Bjørn Hammershaug

Autumn Rhythms: 1950-tallet – 50 Favorittlåter

Det ville vært litt posøraktig å trekke fram 100 låter fra 50-tallet, ikke minst med tanke på at dette tiåret står litt diffust for meg – og det er også begrenset hvor mange 50-tallsplater jeg har ervervet i etterkant. Men disse 50 gullkornene – en fra hver artist – får representere et tiår spekket med fet jazz, beatpoesi, rockabilly, country – og ikke minst de gode Låtene:

moondog.jpg

Miles Davis: So What (1959)
Hank Williams: Ramblin’ Man (1951)
John Coltrane: Blue Train (1957)
Screamin’ Jay Hawkins: I Put a Spell on You (1956)
Frank Sinatra: In the Wee Small Hours of the Morning (1955)
Little Willie John: Fever (1956)
Moondog: All Is Loneliness (1956)
Allen Ginsberg: America (1956)
Sonny Rollins: Strode Rode (1956)
Alf Prøysen: Kjæm du i kveld (1952?)

jacques_brel_1.jpg

Marty Robbins: El Paso (1959)
Cannonball Adderley: Somethin’ Else (1958)
Jacques Brel: Ne Me Quitte Pas (1959)
Thelonius Monk: Brilliant Corners (1957)
Bobby Darin: Dream Lover (1959)
The Isley Brothers: Shout pt. I & II (1959)
Johnny Cash: I Walk the Line (1958)
Ornette Coleman: Lonely Woman (1959)
Kurt Foss & Reidar Bøe: De Nære Ting (1951)
Link Wray & the Wraymen: Rumble (1958)

buddy_holly.jpg

Bo Diddley: Bo Diddley (1955)
Dale Hawkins: Suzie Q (1957)
Buddy Holly & The Crickets: Not Fade Away (1957)
Patsy Cline: Walking After Midnight (1957)
Dave Brubeck: Take Five (1959)
The Everly Brothers: All I Have to Do Is Dream (1958)
Julie London: Cry Me a River (1955)
The Shirelles: Dedicated To The One I Love (1959)
Art Blakey: Moanin’ (1958)
Elvis Presley: Mystery Train (1955)

chuck_berry.jpg

James Brown: Try Me (1958)
Sun Ra: Street Named Hell (1959)
The Louvin Brothers: The Christian Life (1959)
Charles Mingus: Better Git It in Your Soul (1959)
John Henry: Desperate Man Blues (1959)
Bob McFadden & Dor: Beat Generation (1959)
Henry Partch: Eleven Intrusions XI (1959)
Johnny Horton: When It’s Springtime in Alaska (It’s Forty Below) (1959)
Ronnie Allen: Juvenile Delinquent (1959)
Chuck Berry: School Days (1957)

odetta_1.jpg

Muddy Waters: Rollin’ Stone (1950)
Jack Kerouac: McDougal Street Blues (1959)
Dwight Pullen: Sunglasses After Dark (1958)
Jackie Brenston: Rocket 88 (1951)
The Phantom: Love Me (1958)
Ewan MacColl: The First Time Ever I Saw Your Face (1957)
Odetta: Jack o’ Diamonds (1956)
Richie Valens: La Bamba (1958)
The Modern Jazz Quartet: Pyramid (1959)
Nina Simone: My Baby Just Cares For Me (1958)

Bjørn Hammershaug

Fra Engelsk til Norsk: Tidenes 25 Beste Coverlåter

wenche_myhre_1200

Vi i den norske WiMP-redaksjonen har satt oss som mål å kåre tidenes beste coverlåter oversatt fra engelsk til norsk. Vi slapp selvsagt løs et monster som vanskelig lot seg stogge, men satte en øvre grense ved 25 låter. Vi begrenset utvalget til maks to låter pr. norske artist, og satte ellers ikke så mange andre premisser enn at vi både liker originalen og den norske versjonen, og at både oversetter og fortolker har truffet godt med tekst og musikk. Og at låten måtte være tilgjengelig i WiMP.

Det dukket opp et par interessante aspekter underveis i denne kåringen. Vi støtte på en utfordring i valget av Folque og deres ”Skjøne jomfru”, som flere steder listes som en tolkning av Fairport Conventions ”Matty Groves”. Men som så ofte i folkemusikken er røttene lengre og dypere, og Fairport-lenken viste seg å være en myte. Morten Bing fra Folque satte det hele på plass for oss og oppklarte misforståelsen: – Bassfiguren i Folques innspilling av “Skjøn Jomfru” er stjælt fra “A Sailor’s Life” på Fairports Unhalfbricking-album – ikke “Matty Groves”. Folques kilde til “Skjøn Jomfru” er å finne i Bygdebok for Tresfjord utgitt i 1959, ti år før Fairport Convention spilte inn ”Matty Groves”, forklarer Bing. Da håper vi at dette er oppklart en gang for alle, og etter litt om og men har vi bestemt oss for å la låten ligge inne på lista.

Et typisk trekk er frekvensen av coverlåter på 1960- og 70-tallet kontra i dag, og ikke minst den korte tiden fra originallåtens premiere til det forelå en norsk coverlåt klar for det hjemlige markedet. Willy Martinsen i TONO forklarer:

– Det var jo en annen kultur den gangen. Og det var på Midem i Cannes det skjedde. Bransjefestivalen er jo i dag bare en skygge av fordums storhet, men på 60- og 70-tallet dro det musikkforlags- og plateselskapsfolk dit fra hele verden for å kjøpte kataloger av engelske hits for å oversette til sitt nasjonale språk. Jeg er blitt fortalt at norske bransjefolk nærmest kjøpte rettigheter over disk, og kom hjem med kofferten full av låter. Så var det bare å få skrevet noe på norsk så kjapt som mulig, finne riktig artist, gå i studio og så sende det ut i butikkene og radiostasjonene Og folk elsket det. Nordmenn var jo ikke så stødige i engelsk den gangen, og melodiene var jo … hits. En vinnerformel, sier Martinsen. Han mener at noe lignende ikke ville fungert i dagens marked:

– Jeg tror folk er mer opptatte av at artister skal ha integritet og originalitet. At sangen skal føles mer ”sann”. Så jeg tror det viktigste grunnen til at vi opplever mindre av dette i dag er at markedet er borte. De fleste hit-låtskrivere vil jo være mer enn fornøyd om låtene deres brukes og oversettes – og genererer inntekter.

Vi lurte også litt på hvordan det foregikk i dag i forhold til å innhente tillatelse fra opphavseier, og snakket litt med artisten Tom Roger Aadland. For noen få år siden utga han et album med Dylan-tekster på norsk, Blod på spora, som er representert på vår liste:

– For meg var det mest nervepirrande ikkje sjølve gjendiktinga, som gjekk ganske greitt, men det å gå og vente på å få tillating til å gje ut Blod på spora. Eg fekk god hjelp av Sony sin representant i Stockholm til å presentere prosjektet, og då han sendte inn førespurnaden, fekk me faktisk grønt lys frå hovudkontoret i New York same dag. Sony ville ha ord for ord-omsetjingar tilbake til engelsk av dei norske gjendiktingane, og det var jo litt spesielt, sidan ei slik omsetjing som regel ser litt underleg ut. Men det gjekk jo bra, sier Aadland.

– Fleire har spurt meg om eg trur Dylan har høyrt Blod på spora, men det tvilar eg vel på. Men det er jo lov å drøyme, legger han til med et smil.

Nettopp Bob Dylan er en sentral låtskriver i vår liste med de 25 utkårede, der vi håper du finner både noen gamle favoritter – og kanskje noen nye. Og med det åpner vi teppet for Tidenes 25 Beste Norske Coverlåter:

25: Hei Kjære Dragspelar: Oddvar Torsheim
En sann original møter en sann original. Eller to utbrente gammel kråker treffes, for å bruke Torsheims egne ord. Kunstneren og musikeren gjør sin uforglemmelige og helt egen versjon av Dylans ”Mr. Tambourine Man”, hentet fra Tur-Retur Blues (1999).

24: Farvel Kan Sies På Mange Måter: Wenche Myhre
Skrevet av Paul Simon og å finne på hans Still Crazy After All These Years i 1975. Året etter var den å finne på Wenche Myhres Wenche og gjort i samarbeid med Jan Eggum. Fantastisk låt så klart, og litt av en versjon. Vi kan ikke la være med synge til ”Er du deg selv, Kjell” og ”Bær ikke nag, Dag”. Ubetalelig.

SØteliv23: Du Vet Du Juger: Finn Kalvik
Finn Kalvik gjør Fleetwood Mac? Hans tolkning av Lindsey Buckinghams ”Go Your Own Way” ble utgitt på Det søte liv (1984) og er en litt utypisk Kalvik-låt, med umiskjennelig 80-tallsklang og et sugende driv.

22: Fylt Av Min Kjærlighet: Anne Grete Preus
Bob Dylan går igjen med flere låter på vår liste. ”Make You Feel My Love” er å finne på hans Time Out Of Mind (1997). Anne Grete Preus gjorde denne tolkningen til albumet Nesten Alene i 2009. Enkelt, ærbødig og vakkert gjort, og oversatt med en kunstners skarpe blikk: ”Når regnet blåser i fjeset ditt/Og all verden fersker ditt mareritt/Kunne jeg holdt deg til du var blitt/Fylt av min kjærlighet…”

21: Ivar Medås Øyne: Prima Vera
Denne er å finne på humortrioens album Den 5te (1981), og heter egentlig ”Bette Davis’ Eyes”. Låta er skrevet av Jackie DeShannon, men mest kjent med Kim Carnes i 1981. Samme år dukket det opp en amerikansk parodi titulert ”Marty Feldman’s Eyes”, og det er vel via denne lenken at Prima Vera endte opp med Ivar Medaas. Hovedpersonen selv synes ikke det var noe spesielt gøy å bli parodiert og ble tildelt økonomisk erstatning etter en rettsak. Prima Vera hadde for øvrig feilstavet navnet hans på originalutgivelsen. Men låta er bra den, og backes solid av Lava.

20: Skjøn Jomfru: Folque
Egentlig en gammel folkesang, og ”Matty Groves” finnes i utallige versjoner. Joan Baez, John jacob Niles, Martin Carthy og Doc Watson er bare noen av artistene som har tolket denne. Versjonen til Folque fra 1974 ligger opp til det britiske folkrockbandet Fairport Convention, som spilte den inn på sitt suksessalbum Liege & Lief i 1969.

Tilleggsnote: I etterkant av denne kåringen har vi hatt kontakt med medlemmene i Folque, som har oppklart en seiglivet myte. “Skjøn Jomfru” er ikke en cover av Fairport Convention. Morten Bing fra Folque sier: – Dette er en spøk fra Øyvind Rausets (medlem i Folque, red.anm) side. Det de to låtene har felles er toneart og takt. Melodiene er faktisk ganske forskjellige hvis man studerer dem nærmere. Bassfiguren i Folques innspilling av “Skjøn Jomfru” er stjælt fra “Sailor’s Life” på Fairports Unhalfbricking-album. (Altså ikke “Matty Groves”). Folques kilde til “Skjøn Jomfru” er Bygdebok for Tresfjord utg. i 1959. Ti år før Fairport Convention spilte inn Matty Groves!
Vi lar likevel denne stå på lista, ikke bare som en drivende god coverlåt, men også for å belyse at coverlåter innen tradisjonsmusikken og coverlåter i populærmusikken ikke er helt det samme.

19: Fru Johnsen: Inger Lise Rypdal
”Harper Valley PTA” ble en gedigen hit for Jeannie C. Riley, skrevet av geniale Tom T. Hall og utgitt i 1968. Det gikk ikke mange månedene før vi fikk den på norsk, med tekst av Terje Mosnes og framført av Inger Lise Andersen (senere Rypdal) sammen med Terje Fjærns Orkester. Dette ble hennes store gjennombrudd som artist.

18: Vikla Inn I Blått: Tom Roger Aadland
I 2009 utga Tom Roger Aadland et helt album med Dylan-tekster. Blod på spora er en nynorsk versjon av hele albumet Blood on the Tracks (1975). En klassiker som krever sin penn, og den besitter Aadland. Her er hans utgave av ”Tangled Up In Blue”.

17: Damer I Regn: Jan Erik Vold & Kåre Virud
Mer Dylan: Jan Erik Vold og Kåre Virud har gjort mye fint sammen. Boken Damer i regn ble utgitt i 1977, med 70 av Bob Dylans sanger gjendiktet av Jan Erik Vold – et mestermøte mellom to poeter. Legg til Kåre Virud og Telemark Blueslag, så har vi en vinnerkombinasjon. Stein. Regn består av 14 låter hentet fra nevnte bok, utgitt i 1981 med Harald Are Lund i produsentstolen. Vi landet på tittelsporet med det fengende refrenget ”Hele folket må bli schteine…”

16: Landet Imot Nord: Odd Nordstoga & Ingebjørg Bratland
”Across The Borderline” har en like lang og omskiftelig historie som grenseområdene den beskriver. Den er skrevet av låtskrivergigantene Ry Cooder, John Hiatt og Jim Dickinson, som en remake av låta til Freddy Fender (fra filmen The Border med Jack Nicholson) og mest kjent fra albumet av samme navn med Willie Nelson (1993). Det må et par norske storheter til for å bære denne på norsk, og det klarer Odd & Ingebjørg på mesterlig vis. ”Landet Imot Nord” ble gitt av duoen til Flyktninghjelpen i 2013.

sunde_fnatt15: Hei, Der og Stikkelsbær: Øystein Sunde
Utgitt på 1001 Fnatt i 1970, fire år etter at den ble udødeliggjort av The Beatles på Revolver. Ingen andre enn Sunde kan vel helt naturlig oversette ”Everywhere” med ”Stikkelsesbær”, på det som er blant hans mest innyndende øyeblikk. Dette er en vakker og sommerlig kjærlighetsvise.

14: Hei Gamle Valdresfjell: Vazelina Bilopphøggers
”City Of New Orleans” skrevet av Steve Goodman og gjort virkelig kjent med Arlo Guthrie i 1972 beskriver en togreise fra Chicago til New Orleans. Vazelina Bilopphøggers tok den på kornet med sin versjon i 1987, der ferden går fra Oslo S til Vang i ”Vællers”, befolket av hælvfulle menn fra Kapp og med Einafjorden som bakteppe er dette en av deres aller flotteste låter.

13: Guttær: Henning Kvitnes
Dette er en cover av Steve Earles ”Pilgrim” fra hans album The Mountain (1999), gjendiktet av ‘vår egen’ Steve Earle. Henning Kvitnes fikk stor suksess med låta som han egentlig skrev som bursdagsgave til kompisen Levi Henriksen. Er å finne på Ut av veggen fra 2006.

12: Ta Det Rolig: Ottar Big Hand Johansen
”Take It Easy” er skrevet av Jackson Browne og Glenn Frey i 1972, mest kjent i versjonen til Eagles, men også utgitt med Browne året etter. Den norske utgaven er gjendiktet av Arve Sigvaldsen, og var å finne på Ottar Big Hands album Hverdagshelter fra 1978 og inneholder klassiske linjer som ”Come on baby, ikke vær smålig” og ”Skal jeg rømme mens jeg kan, eller ta det som en mann…”.

11: På Verdens Tak: Kirsti Sparboe
”Top Of The World” var en hit med The Carpenters fra 1973, gjendiktet av Arne Riis og utgitt samme år med Kirsti Sparboe og Benny Borg. En av verdens vakreste låter bærer bud om ‘evig solskinn og strålende smil’, der de myke stemmene til Kirsti og Benny står perfekt til hverandre.

ole_ivars10: Regnets Rytme: Ole Ivars
En av de lengstlevende, hardest arbeidende og mest populære og folkekjære band her til lands. Hamar-bandet Ole Ivars ble dannet allerede i 1964, og fikk sitt gjennombrudd med nettopp ”Regnets rytme” i 1968, skrevet av Lasse Hovd. Den norske versjonen er en ganske bokstavtro utgave av umåtelig populære ”Rhythm Of The Rain” av The Cascades (1962), men gjenskaper fremdeles bilder av en akk så fjern fortid: Knitrende singleplater, peau-de-peche, Teddysigaretter, k-o-r-r-e-k-t diksjon og dydig teenage-dans på ungdomsklubben der de sorgtunge rytmer innhylles i et skjær av uskyldig nostalgi.

9: En Tur Rundt I Byen: Finn Kalvik
”En tur rundt i byen” åpner Finn Kalviks debutalbum Tusenfryd og grå hverdag fra 1971. Slik introduserte han seg for oss, og slik skulle han skape seg et navn som av våre fremste visesangere. Kalvik har gjort en rekke fine sanger – både andres og sine egne – men hans versjon av Ralph McTells ”Streets Of London” fra 1969 er særlig flott. McTell berettet om de hjemløse og glemte i storbyen, et tema som Kalvik elegant overførte til hjemlige forhold. Han taler krigsseilernes sak, på det som må ha vært et tidlig tidspunkt, mens ”desembervinden nynner trist mens dagslyset forsvinner”. Klassisk Kalvik, klassisk materiale. Kuriøst nok fikk Ralph McTell en hit med denne tre år etter Kalviks versjon, da den ble utgitt som single i England først i 1974.

8: Si Hva Du Tenker Min Kjære: Inger Lise Rypdal
”Where Do You Go To (My Lovely)?” var en av 60-tallets aller flotteste og mest populære svisker, skrevet og framført av Peter Sarstedt i 1969. Historien omhandler en ung kvinne (Marie-Claire) og hennes befatning med jetset-miljøet i datidens Paris – komplett i fransk chanson-stil. Teksten er som en utgave av Se & Hør med navnedropping av kjendiser og fokus på dandy livsstil. Bare noen måneder senere forelå den norske versjonen, ført i pennen av Terje Mosnes og sunget av Inger Lise Andersen (Rypdal). I tråd med originalen navngis ekte kjendiser og steder – Rolling Stones og Marlene Dietrich er byttet ut med Per Øyvind Heradstveit og Arne Hestnes, referanser til Biafra og han som bor i åsen med ‘villa til en million’ (en million, dere!) og blå telefon skaper naturlig nok en viss tidstypisk distanse som det er vanskelig å relatere seg helhjertet til i dag. Men sangen er fremdeles like smektende og Inger Lise lyser som en stjerne ved mikrofonen, og oppløser det mest av kitchy elementer.

7: Feil Side Ta Mjøsa: Vazelina Bilopphøggers
Andre låt fra Vazelina på denne lista, og den vi plasserer høyest. Aldri har vel Viggo Sandvik vært mer inn til beinet enn når han synger ‘Jeg sitt her med klumpen i hæsjen, je har kjint’n der før…’ om han som sitter sønderknust og forlatt på feil side ta Mjøsa. Dette er en historie like tidløs Mjøsblues som Alf Prøysen, like bygdedyster realisme som Stein Torleif Bjella. Originalen er forfattet av Tom Rush og utgitt i 1970, denne versjonen ble utgitt på Musikk tel arbe i 1986.

6: Liten Og Grønn: Øystein Sunde
Den andre låten vi har plukket fra det rike repertoaret til Øystein Sunde er ”Liten og grønn” hentet fra Barkebille Boogie, 1981. Og dermed er det også den andre norske versjonen av ”City Of New Orleans” på denne lista – som tidligere nevnt er skrevet av Steve Goodman og gjort kjent med Arlo Guthrie i 1972. Den opprinnelige togreisen fra Chicago til New Orleans blir i Sundes penn en ”Twin Otter på vei fra Mo i Rana” som blant annet frakter en ‘livredd visesanger på turné’.

kleveland_natta5: Midt På Natta: Åse Kleveland
Hele Norges Åse hadde sin største kommersielle suksess som artist med visegruppa Ballade! (med Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen) – blant annet kjent for sine Beatles-tolkninger ”Hei Knut” og ”Du kan godt få sitte inntil meg Leif”. Men et par år før dette, i 1976, kom Kleveland med soloalbumet Midt på natta med en rekke fine og mer samtidige tolkninger. Tittelsporet er hennes versjon av JJ Cale og tilbakelente ”After Midnight”. Cale skrev låta midt på 60-tallet, som ble en stor hit for Eric Clapton i 1970. Ingen kunne vel håndtere to av rockens mest elegante herrer som landets kanskje mest elegante Dame (med stor D).

4: Togsang: Moddi
Vashti Bunyan ble oppdaget i ung alder og tatt under vingene til Rolling Stones’ manager Andrew Loog Oldham. I 1965 serverte han henne Jagger/Richards-skrevne ”Some Things Just Stick In Your Mind” som førstesingle og håpet å skape en popstjerne. Låten floppet og Vashti forlot snart London, humpet langs landeveien i et par år og platedebuterte med stillfarne og mesterlige Just Another Diamond Day i 1970. Så vendte hun hele musikkbransjen ryggen og ble nærmest glemt, inntil hun en dag tidlig på 2000-tallet googlet seg selv og oppdaget at en ny generasjon folk-fans dyrket henne som en avgud. Et vel fortjent – og veldig vellykket – comeback fulgte. Vel, mellom singlen til Oldham/Stones og debuten, utga hun et par andre singler – blant dem ”Train Song”. ”I wanted to bring simple acoustic music into mainstream pop” som hun skriver i innleggsnotatene til en sampleplate fra 2007. Dette er en nok en hviskende diamant fra Bunyan, som blir helt naturlig tatt videre av Senjas egen Moddi. Han bærer meg seg mye av det samme musikalske genmaterialet, men ispedd en distinkt lokal tilhørighet som bidrar til å rotfeste låta i ny grunn. Først innspilt i 2010, dette er en av de siste åras aller flotteste coverlåter i norsk språkdrakt – og den står helt på egne bein.

3: Alle Vet Jo Det: Kari Bremnes
Leonard Cohen har en helt spesiell posisjon her til lands, som en av disse artistene vi har trukket litt ekstra til vårt bryst. Og fint er det, for det finnes knapt maken til låtskriver. Det er mulig kombinasjonen stoisk tilstedeværelse, levd rødvinsrøst og intense kjærlighetshistorier har en ekstra grobunn her i landet langt mot nord. Da Cohen utga I’m Your Man i 1988 la det seg på toppen av salgslistene i ukesvis, og tross sitt mer moderniserte synth-uttrykk, var jo dette relativt uhørt på denne tiden. Det var derfor ikke så unaturlig at det kom en hyllestplate med Cohen på norsk (titulert nettopp det, utgitt i 1993), med en rekke fine tolkninger. Aller best er Kari Bremnes og hennes versjon av ”Everybody Knows”. Møtet mellom nordnorsk sensualitet og canadisk tristesse ga grobunn for en helt spesiell magi som fremdeles gløder etter 20 år.

2: Ei Krasafaren Steinbu: Hellbillies
Hellbillies skriver tekstene sine først på engelsk, før de overlates til Arne Moslåtten som tar seg av den norske omsettingen. Moslåtten har i stor grad vært med på å forme bandets uttrykk og befeste deres posisjon som både et av landets mest markante på tekstfronten og gi dem en lokal tilhørighet til Hallingdal. Deres store gjennombrudd kom med andrealbumet Pela Stein i 1993 og låta ”Ei krasafaren steinbu”. Dette er en versjon som opprinnelig er signert Mick Hanley som ”Past The Point Of Rescue” og nok mest kjent i versjonen til Hal Ketchum i 1991. En drivende god låt er det, en av disse som ikke har noe datostempel, som ytterligere styrkes av Moslåttens blomstrende lyriske kvaliteter. Hvem kan ikke istemme åpningslinja: ”Eg skull’ te fjells for å jakte rein. Bussen va ganske sein, eg skulde gå te Hein…”

portrett_lillebjorn1: Barn Av Regnbuen: Lillebjørn Nilsen
Noen tolkninger blir mer enn ”bare en coverlåt”. De lever sitt eget liv, vokser seg større enn opphavet og får en ny betydning for stadig nye generasjoner mennesker. ”Barn av regnbuen” er en slik sang. Den ble opprinnelig skrevet av folk-legenden Pete Seeger som øko-barnesangen ”My Rainbow Race” i 1967, omgjort til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Den ble umiddelbart en hit, og festet seg med årene som en av våre aller mest folkekjære sanger, både for store og små, med sin universelle tekst og sitt romslige budskap. Og den viste seg å ha både de samlende og lindrende egenskapene nasjonen trengte etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Om ikke ”Barn av regnbuen” allerede var kanonisert før den tid, vil den for all tid bety noe langt mer for veldig mange. Den brakte lys i mørket og ga håp i en vanskelig tid. ”Barn av regnbuen” er gravert under huden hos de fleste nordmenn. Og det er en god ballast å ta med seg.

Bjørn Hammershaug

15 Ways to Nirvana: Albums That Shaped the Band

black_flag_warNirvana frontman Kurt Cobain was 27 years old when he ended his life in his Seattle home on April 5, 1994 – leaving this earth perhaps the most iconic cultural figure of his time. As Cobain biographer Charles R. Cross emphasized, ‘He isn’t the last star in rock ’n’ roll, but he is the last true Rock Star that we’ve had to date who earned Icon status. He existed in a period that is now lost to history, when a rock artist could be played on all formats of radio, when rock was the dominant musical form.’

The tragic story of Nirvana’s rise and fall, and grunge’s parallel emergence from underground cult to worldwide phenomenon, have been duly told and retold over the years. This article instead looks closely at the musical building blocks that set the foundation for Nirvana, illuminated by 15 selected albums, in an attempt to grasp the essence of their subsequent sound – and thus get a little closer to explaining their unlikely success.

As Cobain himself said, ‘I think we sound like The Knack and the Bay City Rollers being molested by Black Flag and Black Sabbath.’ An assessment not without accuracy or charm.

Nirvana leaned against the obvious persuasions of hardcore and hard rock, but this was interspersed with a broad and more commercially friendly side that appealed far beyond the inner clique. Sub Pop’s Jonathan Poneman put it this way, ‘Part of what was so captivating about Nirvana’s music was not so much its stunning originality, but its remarkable fusion of so many different strands of influence.’

Kurt Cobain was very open to the music he liked and took inspiration from, and shared passing lists of Nirvana’s favorite bands, albums, and songs. Such was the case in this famous paper in which Kurt scribbled down Nirvana’s Top 50 favorite albums – a list that has led many fans to increase the volume of the album collection.

Top-50-by-Nirvana

These were not necessarily Cobain’s favorites, but rather 15 bands and albums that are co-responsible for laying the musical groundwork for Nirvana – and by extension, for the development of the alternative rock into the ’90s.

* * *

black_sabbath_bsBlack Sabbath:
Black Sabbath (1970)
Black Sabbath were the foundation for what would become heavy metal, and, naturally enough, their debut album is one of rock’s dark mastodons. The rainy intro opens the gates to a post-industrial wasteland in 1970 Birmingham, with a resonance that carried itself to the ears of a couple of boy ears on the west coast 10-15 years later.

Black Sabbath‘s leaden sound spawned many bastard children over the years, not least of which includes Nirvana’s debut album. Bleach plods though the same muddy tracks – which would help define grunge in the late 1980s.

 

 

 

iggy_raw_powerIggy & The Stooges:
Raw Power (1973)
Iggy Pop was one of Cobain’s role models, with similarities in both music and attitude. Iggy was a demon on the stage, writhing on the floor, rolling around in broken glass; he was as an out of control force of ‘raw power’, destructive drug use and uncontainable energy. Cobain absorbed this persona into Nirvana, not least in their early gigs where anarchy and chaos were prevailing forces. Musically, of course, proto-punk machinery from Detroit also had an obvious effect on Nirvana. The Stooges – and Raw Power especially – are punk rock required reading.

 

 

 

kiss_destroyerKiss:
Destroyer (1976)
There’s an obvious superficial distance between the cynical, flannel-clad Seattle rockers’, and pyrotechnically-aided arena rock of four men dressed like superheroes. Yet Kiss was an integral part of growing up in the ’70s and ’80s, and they offered a sense of escapism to the misfit youth of the time. Like it or not, Nirvana has roots elementary school scribbles of Starchild. They recorded a cover of ”Do You Love Me” off of Destroyer, which also includes “Detroit Rock City” – later paraphrased as “Sub Pop Rock City” by Soundgarden. And as fate would have it, on a December’s day in 2013, Kiss and Nirvana were both inducted into the Rock and Roll Hall of Fame.

 

 

SEX PISTOLS_NEVERMINDSex Pistols:
Never Mind The Bollocks Here’s The Sex Pistols (1977)
With their first and only album, Sex Pistols sent shock waves into the establishment, catapulting punk into a mass movement that shaped culture and opened up opportunities for a new generation of artists in its wake – a similar effect to what Nirvana would repeat 15 years later. Could it be a coincidence that Nevermind and Never Mind the Bollocks… made their greatest mark not by shaping musical trends but in shaking the music industry and the cultural establishment? Both mark the boiling over point of an underground phenomenon – the beginning of a new era where the boundaries between alternative and mainstream became more porous. A game-changing work of its time and a killer plate of punk rock to boot.

 

 

cheap_trickCheap Trick:
Cheap Trick (1977)
‘I’ll be the first to admit that we’re the ’90s version of Cheap Trick or the Knack’ stated Kurt Cobain in his liner notes for the compilation album Incesticide. Cheap Trick had a penchant for British pop invasion (think The Kinks) which they used as the foundation for their fusion of power pop and hard rock, with a dash of punk. Their eponymous debut is chopped a bit rougher than their later more radio friendly sound. If you’re wondering whether Cobain was referencing the same Knack that produced the one hit wonder, “My Sharona”, you’d be right. In the Cobain biography Heavier Than Heaven Kurt meets up with a friend in 1988: ‘There’s this great record that I’ve discovered that you HAVE to hear. Kurt pulled out Get the Knack. Romero thought Kurt was being sarcastic, and inquired, ‘Are you serious?’ ‘You’ve got to listen to this – it’s an awesome pop album,’ was Kurt’s deadpan reply.’

 

neil_young_rust_never_sleepsNeil Young & Crazy Horse:
Rust Never Sleeps (1979)
‘It’s better to burn out than fade away.’ The stanza, taken from Neil Young’s “Hey Hey, My My (Into the Black)”, is the penultimate line of Kurt Cobain’s suicide not. Young would dedicate the entirety of his 1994 album Sleeps With Angels to Cobain. Like Iggy Pop, Young had been trying to contact Cobain shortly before he died. In Young’s autobiography, he writes: “I, coincidentally, had been trying two reach him through our offices to tell him That I thought he was great and he should do exactly what he thought he should do and fuck everybody else…” Neil Young was early to popularize the flannel shirt as the preferred rock uniform. The echo of his thundering guitar rang deep into the forests the northwest, earning him the title, ‘Grandfather Of Grunge.’

 

 

young_marble_giants_youthYoung Marble Giants:
Colossal Youth (1980)
Minimalist and magical: Young Marble Giants’ first album from 1980 is a something of a forgotten masterpiece, and it has its natural place here as a representative of the British post-punk that Cobain felt most at home in. Far from the angry, snot-nosed punk image his stage persona let on, Cobain shared much of their introversion, as well as their self-destructiveness. Together with their Scottish counterparts, The Vaselines, these Welsh were among Cobain’s most relatable artists. In an interview with MTV Brazil in 1993 Kurt Cobain underlines that he was ‘heavily influenced by them’ – less in sound than in terms of ‘their emotions, the feeling, the sincerity and their fantastic songwriting.’

 

 

 

flipper_genrericFlipper:
Album – Generic Flipper (1982)
Kurt Cobain could make a band cool by simply muttering their name in passing – as he did The Vaselines – or by sporting a concert T-shirt in public – as he did with his well-worn Flipper shirt. And glory to him for that – if there’s a band that deserves to be lifted out of obscurity, it’s Flipper. The San Francisco band’s epic debut from 1982 check’s every box in the rock handbook: rule breaking, destructive, infantile and reckless. Flipper slowly cranked their songs through a meat grinder, without fully knowing what would come out the other side. En route, they stumbled upon such punk anthems as “Sex Bomb” while blazing a magnificent trail to madness.

 

 

 

black_flag_my_warBlack Flag:
My War (1984)
As pioneers of American underground rock into the ’80s, and originators of the California hardcore sound, Black Flag is obvious primary school curriculum for Nirvana. On their later album, My War, the band took punk into a slower, heavier and more militant territory. This had a clear effect on bands like Melvins and Nirvana. Black Flag frontman Greg Ginn started the SST label in 1978, which went on to become one of the most important publishers of the ’80s – and a role model for Sub Pop’s rise some years later.

 

 

 

husker_du_new_dayHüsker Dü:
New Day Rising (1985)
New Day Rising marks an important transition for the power trio of Hüsker Dü. Without losing their frenetic power and strength, here they write pop-flavored melodies that shine through the layers of treble fuzz, albeit not overpoweringly. With a little more polishing, New Day Rising could have been the Nevermind of the ’80s. As Krist Novoselic admitted, ‘Nirvana’s blend of pop, punk and metal was nothing new, Hüsker Dü did it before us.’ From the same circuit and time period, it is also worthy to mention the parallel developments by The Replacements, Butthole Surfers, and Meat Puppets – all of whom were significant fertilizers for the ripening of Nirvana.

 

 

beat_happening_jamboreeBeat Happening:
Jamboree (1988)
Sub Pop rapidly grew into a multinational brand in the ’90s, but they initially came from a proud tradition of strong underground labels from the heyday of SST, Touch & Go – and K Records in nearby Olympia, Washington. K was formed in 1982 by Calvin Johnson, the frontman of Beat Happening. Lo-fi aesthetics dominated the label’s releases, casually produced by friends and acquaintances in the region, which helped chart course for the “alternative revolution” and the rise of indie rock as a mainstream phenomenon. Musically, there is a certain distance between the compact guitar rock of Nirvana and the more quirky indie pop of Beat Happenings, but the relationship can be illustrated by this quote from the band: ‘We are Beat Happening, and we do not do Nirvana covers. They do Beat Happening covers, so let’s get that straight.’

 

 

killdozer_twelveKilldozer:
Twelve Point Buck (1989)
Madison, Wisconsin band Killdozer ruled the 1980s underground, along with acts like Butthole Surfers, Laughing Hyenas, and Scratch Acid (pre-Jesus Lizard). Their slow, sludgy punk-on-downers sound distinguished them as early predecessors to grunge, especially for the periphery scene outside of Seattle. The band became known for its original and unexpected cover songs – such as a throaty rendition Don McLean’s “American Pie” – a talent Cobain and Co. also became known for after the live recording, MTV Unplugged in New York. They worked repeatedly with technician Butch Vig in Madison’s Smart Studios. As a result of hearing Killdozer’s 1989 LP Twelve Point Buck, Nirvana hired Vig to work on In Utero. After Cobain’s death, Killdozer also record 1995’s God Hears Pleas of the Innocent with Steve Albini.

 

dead_moon_graveyardDead Moon:
In The Graveyard (1988)
Barbarous garage rock has a long history in the Pacific Northwest, with bands such as The Kingsmen (“Louie Louie”) and The Sonics as key originators. Portland-band Dead Moon push forward this rich legacy and remind us that neither Nirvana, nor grunge as a whole, appeared from nowhere. Unlike Nirvana and the landslide that followed in their wake, the Dead Moon remained in the garage while the other left the scene in limousines. And there they still had it pretty good until dissolving in 2006.

 

 

 

pixies_surferPixies:
Surfer Rosa (1988)
Telling the story behind “Smells Like Teen Spirit,” Kurt Cobain confessed, ‘I was trying to write the ultimate pop song. I was basically trying two rip off the Pixies.’ And indeed, Nevermind shares countless similarities with Pixies, in song structure and, notably, in the powerful soft-loud dynamics that Nirvana would further perfect. Sound engineer and producer Steve Albini was commissioned to produce In Utero as a result of his signature work on Surfer Rosa.

 

 

 

melvins_ozmaMelvins:
Ozma (1989)
Seattle rock’s anomalous emergence came out nowhere, and in a matter of years the city’s musical profile transitioned from a loser-like sense of coolness to streamlined factory for mass culture. But one band never changed. Melvins were heavier, stickier and gloomier than all the others – and they were among Cobain’s biggest musical influences, especially noticeable on Bleach. Melvins would later serve as role models for an even heavier, slower and more somber drone rock formulated by bands like Earth and Sunn O))). Melvins have definitely left a heavy imprint in the rock history books, and their first two albums are authentic sludge rock at its best.

 

 

 

Bjørn Hammershaug
Originally published on read.tidal.com October 12, 2014.

100 Favorittfilmer

100_moviesDette er den ganske så subjektive og forsøksvis 100% ærlige listen over mine 100 favorittfilmer gjennom tidene, der personlige parametere lett går foran etablerte klassikere. Dette er først og fremst filmer som har gjort et uutslettelig inntrykk et eller annet sted langs livsveien, filmer som med glede kan ses igjen – og i mange tilfeller filmer som helt sikkert har tapt seg en del siden den gang. Som med de fleste andre inntrykk og utrykk er de vi eksponeres for i den mest sårbare alderen, et eller annet sted i årene mellom 15 og 25, også de som sitter sterkest igjen.

Denne lista er ikke uventet spekket med favoritter som Lynch, Cohen, Jarmusch og Tarantino, men for å unngå en orgie av de samme navnene har jeg satt en restriksjon på maks tre filmer pr. regissør. Aller øverst, en film som fanger hele essensen av filmkunst: Det å entre en mørk sal og gå inn i en annen verden, et sted der alt kan skje, der i lys av Hollywoods falmende neonfasader, the dream place, avdekkes skygger av magi. Hvilket annet sted kan man ønske å tilbringe tre timer enn langs Mulholland Drive med David Lynch i førersetet.

Mulholland Drive (US, 2001) David Lynch
The Big Lebowski (US, 1998) Joel & Ethan Cohen
Dead Man (US, 1995) Jim Jarmusch
Gummo (US, 1997) Harmony Korine
Fire Walk With Me (US, 1992) David Lynch
Donnie Darko (US, 2001) Richard Kelly
The Sweet Hereafter (CA, 1997) Atom Egoyan
The Wicker Man (UK, 1973) Robin Hardy
Withnail & I (UK, 1987) Bruce Robinson
River’s Edge (US, 1986) Tim Hunter

Ferris Bueller’s Day Off (US, 1987) John Hughes
Inland Empire (US, 2006) David Lynch
Pulp Fiction (US, 1994) Quentin Tarantino
Fargo (US, 1996) Joel & Ethan Cohen
Back To The Future (US, 1985) Robert Zemeckis
Sånger från andra våningen (SV, 2000) Roy Andersson
Barton Fink (US, 1992) Joel & Ethan Cohen
Days of Heaven (US, 1979) Terrence Malick
Grizzly Man (US, 2005) Werner Herzog
Stranger Than Paradise (US, 1984) Jim Jarmusch

This is Spinal Tap (US, 1984) Rob Reiner
Taxi Driver (US, 1976) Martin Scorsese
Monty Python & the Holy Grail (UK, 1975) Gilliam & Jones
Poltergeist (US, 1982) Tobe Hopper
Ghost World (US, 2001) Terry Zwigoff
Boogie Nights (US, 1997) Paul Thomas Anderson
Simple Men (US, 1992) Hal Hartley
Boyhood (US, 2014) Richard Linklater
Magnolia (US, 1999) Paul Thomas Anderson
Ghost Dog: The Way of the Samurai (US, 1999) Jim Jarmusch

Funny Games (AU, 1997) Michael Haneke
Oslo 31. august (NO, 2011) Joachim Trier
Manhattan (US, 1979) Woody Allen
The Breakfast Club (US, 1985) John Hughes
Ghostbusters (US, 1984) Ivan Reitman
Into the Wild (US, 2007) Sean Penn
Pidä huivista kiinni, Tatjana (FI, 1994) Aki Kaurismäki
Gremlins (US, 1984) Joe Dante
Apocalypse Now (US, 1979) Francis Ford Coppola
On Any Sunday (US, 1971) Bruce Brown

Paris Texas (US, 1984) Wim Wenders
Festen (DK, 1998) Thomas Vinterberg
Two-Lane Blacktop (US, 1971) Monte Hellman
Evil Dead (US, 1981) Sam Raimi
Brutti, sporchi e cattivi (IT, 1976) Ettore Scola
Stand By Me (US, 1986) Rob Reiner
Halloween (US, 1983) John Carpenter
A Nightmare On Elm Street (US, 1984) Wes Craven
Animal House (US, 1978) John Landis
Kill Bill, Vol. I (US, 2003) Quentin Tarantino

E.T. (US, 1982) Steven Spielberg
The Good The Bad and the Ugly (IT, 1966) Sergie Leone
Solaris (RU, 1972) Andrei Tarkovsky
The Exorcist (US, 1973) William Friedkin
One Flew Over the Cuckoo’s Nest (US, 1975) Milos Forman
Modern Times (US, 1936) Charlie Chaplin
Once Upon a Time in America (US, 1984) Sergio Leone
Short Cuts (US, 1993) Robert Altman
A Clockwork Orange (UK/US, 1971) Stanley Kubrick
Trust (US, 1990) Hal Hartley

Julien Donkey-Boy (US, 1999) Harmony Korine
American Splendor (US, 2003) Berman/Pulcini
Juno (US, 2007) Jason Reitman
Fyra nyanser av brunt (SV, 2004) Tomas Alfredsson
Goodfellas (US, 1990) Martin Scorsese
Annie Hall (US, 1977) Woody Allen
Hana-bi (JP, 1997) Takeshi Kitano
Sling Blade (US, 1996) Billy Bob Thornton
Reservoir Dogs (US, 1992) Quentin Tarantino
Happiness (US, 1998) Todd Solondz

Braindead (NZ, 1992) Peter Jackson
À bout de souffle (FR, 1960) Jean-Luc Godard
Nashville (US, 1975) Robert Altman
Woodstock (US, 1970) Michael Wadleigh
Easy Rider (US, 1969) Dennis Hopper
Quadrophenia (UK, 1979) Franc Roddam
Trainspotting (UK, 1996) Danny Boyle
Drugstore Cowboy (US, 1989) Gus Van Sant
The Shining (US, 1980) Stanley Kubrick
El Topo (MX, 1970) Alejandro Jodorowsky

Seven Samurai (JP, 1954) Akira Kurosawa
Trafic (FR, 1971) Jacques Tati
The Iron Giant (US, 1999) Brad Bird
Det sjunde inseglet (SV, 1957) Ingmar Bergman
Napoleon Dynamite (US, 2004) Jared Hess
Smoke (US, 1995) Wayne Wang
National Lampoon’s Christmas Vacation (US, 1989) John Hughes
Highway 61 (US, 1991) Bruce McDonald
Vanishing Point (US, 1971) Richard C. Sarafian
The Killer (Die Xue Shuang Xiong) (HK, 1989) John Woo

Eternal Sunshine of the Spotless Mind (US, 2004) Michel Gondry
Welcome to the Dollhouse (US, 1995) Todd Solondz
Pink Flamingoes (US, 1972) John Waters
The Amityville Horror (US, 1979) Stuart Rosenberg
Søsken på guds jord (NO, 1983) Fred Sassebo
Enter the Dragon (HK/US, 1973) Robert Clouse
Pan’s Labyrinth (SP/MX, 2006) Guillermo del Toro
The Texas Chainsaw Massacre (US, 1974) Tobe Hopper
Adjø Solidaritet (NO, 1985) Wam & Vennerød
Turnaround (NO, 1987) Ola Solum


Runner’s up:
Scarface//Midnight Cowboy//Repo Man//Bullitt//Groundhog Day// Chungking Express//Requiem for a Dream//Deliverance//There Will Be Blood//Deer Hunter//American Grafitti//The Graduate//Metropolis//The Godfather II//Rosemary’s Baby//Once Upon a Time in the West//Fight Club//Blade Runner//Blues Brothers//A Nightmare Before Christmas

Bjørn Hammershaug