I februar 2013 hadde vi i daværende WiMP et større fokus på Paul McCartney i forbindelse med at hans albumkatalog i tiden etter The Beatles da ble tilgjengelig for streaming. De fleste kjenner til McCartney, men det få vet er kanskje at en nordmann var sentral i lydkulissene på flere av hans album, ikke minst på RAM (1971) som anses som et av Maccas definitive soloalbum.

Det kanskje enda færre har fått med seg er at Eirik Wangberg må være den nordmann involvert i flest kjente produksjoner – i hvert fall pre-Stargate. I tillegg til McCartney har han jobbet med artister som Brian Wilson, Diana Ross, Olivia Newton-John, Jackson 5, John Mayall, Donovan, The Turtles og The Mamas & Papas. Listen over de produksjonene som bærer Eirik ”The Norwegian” Wangbergs signatur er i det hele tatt imponerende lang. Dette intervjuet med den imøtekommende studiolegenden har nå fått ny aktualitet ettersom hans selvbiografi Mitt liv blant stjerner nå er ute.

Eirik Wangberg hadde allerede en karriere bak seg som medlem i Oslobandet The Cool Cats, sammen med blant andre Jan Rohde og Ole A. Sørli, da han i 1964 forlot Oslo til fordel for California for å studere. Der begynte hans karriere som lydprodusent, som raskt brakte ham til å jobbe med de store kanonene der borte.

– Jeg ville lage plater, og begynte først i Sverige, men ingen ville ha meg som artist. Så jeg bygde et studio selv, spilte inn og fikk gitt ut plate som Eirik Wangberg With The Noisemen i Stockholm – hos Polar Music. Jeg gjentok opplegget i California, og fikk etterhvert jobb i et proft studio i Nord-California. Der ble jeg teknisk leder i en alder av 21-22 år. Dette førte igjen til at jeg i Los Angeles kom inn i et topp studio og endte opp blant kremen av artister, forteller Wangberg.

Hva var din primære oppgave i studioarbeidet de første årene, da du er kreditert på utgivelser med bl.a Turtles, The Mamas & Papas og Buffalo Springfield?

– Jeg kom i gang i Sound Recorders Studio i Hollywood januar 1967, først som ’second engineer’, der jeg assisterte anerkjente Armin Steiner. Etter noen måneder begynte jeg å ha egne sessions. Med årene ble det mer og mer plateproduksjon, og jeg bar flere hatter. Jeg ble jo også kjent med artistene, og flere av de er jeg fortsatt venn med den dag i dag.

En av dine tidlige oppdrag var på SMiLE med Brian Wilson. Hvordan opplevde du å jobbe så tett innpå det musikalske og eksentriske geniet?

– Joda, jeg jobbet direkte sammen med Brian Wilson på flere sessions, hovedsakelig med låten ”Vegetables”. Det var sprøtt. The Beach Boys dro til super’n og kom tilbake med poser fulle av grønnsaker. Dernest tygde de takten til låten med diverse av disse. Det var rene galskapen – og hvilket søl! For å lytte til stereo måtte Brian snu hodet sitt frem og tilbake mellom venstre og høyre høyttaler, han har dårlig hørsel på det ene øret…

Sammen med Brian Wilson står Van Dyke Parks igjen som en av de virkelig store innovatørene fra slutten av 60-tallet. Hva kan du fortelle om hvordan det var å jobbe med lyd for ham?

– Van Dyke Parks er selvfølgelig et annet geni. Det var bare herlig og spennende å mikse lyder og musikk for ham. Som med Paul McCartney, lot han meg forbausende nok ordne dette alene.

Hvordan kom samarbeidet med Paul McCartney i stand?

– Jeg ble rett og slett anbefalt etter at han forlot New York for å fortsette og gjøre ferdig albumet RAM i Los Angeles.

Kan du kaste litt lys over hvordan det var å jobbe med ham?

– Det blir for mye å fortelle om i denne omgang, men kort sagt er han et geni utover alle grenser. Jeg er svært takknemlig for at han hadde så stor tillit, og f.eks. overlot arbeidet til meg med å sette sammen en samling radio RAM PR-spots, og det å velge ut låtene og rekkefølgen som ble det ferdige albumet. RAM er hans sterkeste soloalbum, nettopp fordi det ligger så tett opptil Beatles-perioden, og det skinner gjennom. Jeg gjorde i alle fall mitt beste i så henseende.

En av artistene Wangberg jobbet tettest med på 70-tallet var den svenske artisten Ted Gärdestad. Han produserte Teds Amerika-plate og fikk med Toto og de andre superstjernene:

– Ted Gärdestad var en av dem som fikk hjelp fra Steve og de andre Toto-medlemmene på slutten av syttitallet. Gärdestad var på samme plateselskap som Abba, Polar Music, som av naturlige grunner på denne tiden hadde store økonomiske friheter. I 1978, samme år som Toto ga ut sitt debutalbum, endte Gärdestad opp i Hollywood for å spille inn sitt første engelskspråklige album, Blue Virgin Isles. Ut av dette kom også Melodi Grand Prix-bidraget ”Satellit”, dog innspilt med svenske musikere. Men sjekk likheten med ”Hold The Line” fra det nevnte Toto-albumet.

Her kan det også nevnes at Eirik Wangberg selv var artist på Polar i 1964 med singlen ”I Left My Baby Behind”, plateselskapets femte utgivelse – og før ABBA.

Sett i ettertid, hva er det største musikalske samarbeidet du har vært med på?

Paul McCartney og Grease med John Travolta og Olivia Newton-John er de første jeg må nevne. Det er ikke så lett å avgjøre, Michael Jackson, Scott McKenzie og flere andre er jo også musikalske kjemper!

Fra en lydprodusents side, hvilken produksjon er du selv mest fornøyd med?

– Det er vanskelig å plukke ut en favoritt blant så mange ’barn’. Hva med musikk fra Paul McCartney, Beach Boys (”Vegetables”), Scott McKenzie (”San Francisco”), Skylark/David Foster (”Wildflower”, en egen produksjon), Alex (”I Love Warzawa”, også en egen produksjon), The Turtles (”Happy Together”), Spirit (”I Got a Line on You”, egen) og Grease… Nei, det er for mange gode innspillinger her til å ta en slik avgjørelse, jeg får bare lyst til å nevne flere. Vil du vite mer, så kan du lese biografien min!

Bjørn Hammershaug
Opprinnelig publisert på WiMPbloggen 04/2-2013