The Real Kids: “All Kindsa Girls”

To gutter vokste opp som bestevenner i samme nabolag litt utenfor Boston. Jonathan Richman ble en av protopunkens frontfigurer og ansvarlig for en av 70-tallets (og tidenes) beste skiver med sitt Modern Lovers. Litt yngre John Felice oppnådde aldri samme anerkjennelse, hans band var The Real Kids (senere Taxi Boys, tilbake til Real Kids, Lowdowns, Real Kids igjen osv). Mens Richman formulerte sin helt egen stil etter Modern Lovers, oppnådde Felice sin karrieres høydepunkt gjennom debuten av samme navn i 1977.

The Real Kids var tuftet på idealer fra 50-talls rock’n’roll og den britiske bølgen, framført på obsternasig vis trigget av den vanlige rockebensinen: Dop, øl og ungdommelig faenskap. Uslåelige krefter, ikke minst når de som her (på sitt beste) er båret fram av melodier som umiddelbart både røsker og fenger. Coverlåter av Buddy Holly og Eddie Cochran understreker idealene til et band som falt utenfor spotlysene til samtidige som Blondie og Ramones – og som aldri vel ble nevnt i samme åndedrag som Cheap Trick eller The Knack når den tiden kom.

Dette er forstadsrock av beste merke, powerpop forkledd som punk – som på den uimotståelige åpningen og 70-tallsklassikeren “All Kindsa Girls”. Nå blir en del av materialet noe utdatert i dag, men ved siden av “All Kindsa Girls” må “Just Like Darts” nevnes – fire kjærlighetssvarte minutter som forespeiler den kommende jangle-popen på 80-tallet med flere år. Trolig bandets aller fineste øyeblikk. Skal et band bare huskes for to låter finnes det uansett langt verre ettermæle vil jeg mene.