Orchestra Baobab: Togne Bakhoul

For more than 40 years, the beloved Orchestra Baobab has graced the world with their irresistible blend of Afro Cuban rhythms and Senegalese vocal traditions.

Their music is a vital example of “roots in reverse” — the journey of African music to the Americas through the slave trade, its transformation, and eventual return to Africa in new forms. Senegal was one of the key crossroads in this exchange. As Cuban music flowed through the port city of Dakar, Orchestra Baobab drew on both sides of the Atlantic, fusing rumba, son and Afro Cuban jazz with the griot traditions of Wolof and Mandinka culture.

A victim of shifting musical trends, the band disbanded in the late 1980s. Thanks in particular to Nick Gold and his World Circuit label, a new generation of music lovers discovered their brilliance, leading to a highly celebrated revival. More than five decades after their beginnings, the new single “Togne Bakhoul” — their first new music since 2017’s Tribute to Ndiouga Dieng — finds Orchestra Baobab doing what they have always done with perfection: making music that is timeless, joyous and effortlessly vital. 

Orchestra Baobab: Pirates Choice (World Circuit, 2001)

Musikerne i legendariske Orchestra Baobab har røtter helt tilbake til Star Band De Dakar; Senegals store band på 60-tallet, som oppstod som et direkte resultat av frigjøringsfeiringen i landet. Orchestra Baobab tok navnet sitt fra klubben Baobab i Dakar, der de spilte på åpningskonserten en fredag kveld i 1970. Tolv suksessrike år senere var bandet oppløst, samme år som Youssou N’Dour (med bakgrunn fra Star Band) trådde fram som den nye frontfiguren i Senegals musikkliv. Mens N’Dour ble mer vestlig og kommersielt orientert, er båndene mellom de to åpenbare (sjekk for eksempel ”Werente Serigne”). Pirates Choice var opprinnelig en kassettutgivelse innspilt i 1982, som syv år senere ble utgitt i en forkortet vinylutgave i Frankrike. Denne praktfulle utgivelsen er nå for første gang tilgjengelig i sin fulle lengde og som delikat utført remaster på CD.

Det er vanskelig å høre Orchestra Baobab uten å skue mot Havana, og eksempelvis Ruben Gonzales og Buena Vista Social Club. Havnebyen Dakar var allerede fra 40-tallet en av Afrikas viktigste inngangsporter for cubansk musikk. Orchestra Baobab er naturligvis preget av dette. På tilbakelent vis fletter de rumba og salsa sammen med ulike senegalesiske tradisjoner og skapte en frodig afro-cubansk musikkform. Vokalist Rudolphe Gomis fra Guinea-Bissau, er blitt kreditert for å bringe de spansk/portugisiske elementene inn i musikken. Gitaristene Barthélémy Attisso fra Togo og Latfi Benjeloum med bakgrunn fra Marokko brakte inn elementer herfra, så dette er med andre ord en kulturell og musikalsk smeltedigel.

De eminente musikerne må ha vært i et usedvanlig godt lune på denne jammen, som skal være spilt inn direkte på en to-spors opptaker, uten videre produksjon eller remikser. I motsetning til europeisk ordenstradisjon er strukturen i mye afrikansk musikk løsere og mer impulsiv, også på Pirates Choice skapes det rom for improvisasjon og dialog mellom musikerne. På denne innspillingen veksler dialogen mellom solistene på gitar og saksofon og fire vokalister, mens perkusjonistene hele tiden holder rytmikken gående. Til og med på de raskere sporene er Baobab alltid henslengte og uanstrengte, og minner tidvis mer om karibisk reggae enn fyrrig cubanismo.

Orchestra Baobab kan også sees i lys av den voksende frigjøringsbølgen i Afrika, som medførte større fokus mot afrikansk tradisjonsmusikk, og et brudd med den sterke cubanske påvirkningen. Dermed inkorporerte de tekster på mandinka og wolof, i tillegg til herrespråket fransk. CD2 (låtene som ikke ble gitt ut i Frankrike) inneholder bare en franskspråklig låt (”La Rebellion”), og framhever i større grad afrikanske elementer enn CD1 (hør ”Toumaranke”).

Med en voksende interesse for musikk utenfor vår nærmeste lekegrind, en gjenforeningsturne på trappene, samt denne nyutgivelsen tilgjengelig, er dette dermed en gyllen mulighet for musikkelskere å stifte nærmere vennskap med Orchestra Baobab.

Bjørn Hammershaug
(Først publisert på groove.no, 02.11.01)