Før Kacey Musgraves ga oss Same Trailer Different Park (2013) hadde hun tre selvutgitte album bak seg, vært deltaker i talentkonkurransen Nashville Star (en country-variant av Idol), og skrevet låter for Miranda Lambert og Martina McBride.

Men det var først med major label debuten Same Trailer Different Park at det virkelig tok av for supertalentet fra Sulphur Springs, Texas. 12 glitrende countrylåter og et sett vittige, rørende og ikke minst skarpe observasjoner sentrert rundt småbylivets gode og dårligere sider er nøkkelen til at Kacey Musgraves kan regnes blant dagens store countrystemmer. Skiva gikk rett inn på andreplass på Billboard (#1 på countrylistene), er nominert til det som er av countrypriser i hjemlandet og med en påfølgende turné på begge sider av havet.

– The last few months and even year has been such a beautiful whirlwind. So many things have happened that have already blown my mind. I can’t wait to keep going on this journey I’m on. Det sier Musgraves da jeg spør henne hvordan hun selv har opplevd den siste tidens plutselige opptur.

Det er helt naturlig å plassere henne som en streit countryartist. Men hun trekker også mot andre uttrykk, og toucher innom både singer/songwriter, klassisk pop og rockabilly. Hun sier da også selv at hun lar seg inspirere av musikk fra alle steder og alle genre, men nevner spesielt Glen Campbell, Loretta Lynn, John Prine, Willie Nelson og Ryan Adams som viktige for henne – samt, kanskje noe uventet, band som Cake og Weezer.

Selv om musikken til Musgraves er iørefallende nok, er det særlig tekstene som skiller henne ut fra mange av sine samtidige. Hun åpner med å våkne opp ’on the wrong side of rock bottom’ og penser innom referanser til dop, drikking og tilfeldig sex i sine betraktninger der småbyen er bakteppe og dens innbyggere spiller hovedrollene. Kritikernestor Robert Christagu mente at Musgraves er ’the finest lyricist to rise up out of conscious country since Miranda Lambert, if not Bobby Pinson himself’.

Det kan være relevant å nevne Loretta Lynn i den sammenheng. Hun ankom Nashville på 60-tallet og ble berømt for tekster som for mange var uhørt på den tiden. Når Musgraves dro til countryhovedstaden noen tiår senere fikk hun oppmerksomhet for å ta opp lignende tematikk.

– I really respect Loretta Lynn for having the courage to come out with controversial songs when she did. She pulled it off in a sassy, intelligent way and has paved the way for artists and writers like me to say what we wanna say. I’m proud to be a part of that mentality – blending elements of traditional country and modern ideas, sier Musgraves da jeg trekker opp denne parallellen.

Det ser likevel ut til å være et mer tolerant miljø i dag, mens country-radio fremdeles er mer konservative i forhold til hva de spiller?

– Country radio’s conservatism, thankfully, hasn’t affected the message that I want to put out in the world. It excites me that so many people are open to my music.

’Water and electric and a place to drain the septic / Any KOA is A-OK as long as I’m with you’
(”My House”)

Dine observasjoner og beskrivelser av livene til ordinære folk fra små steder ser ut til å falle deg naturlig. Hvordan arbeider du fram dine historier, og hva hvor kommer de fra?

– I find inspiration in almost everything. Conversations, things I see, things other people I know have gone through or things that I have gone through. It starts with something simple and then the idea – if it’s a good one – builds and builds. Most of my messages are observational, I feel.

Du kommer fra østlige Texas, en region som har gitt oss så mange store artister, fra George Jones, Johnny Horton og Lee Ann Womack til Miranda Lambert. Hva er det i vannet der borte, egentlig?

– It might be because there’s nothing else to do! Haha, I’m not quite sure but it’s cool.

Det er det, og Kacey Musgraves er en naturlig del av denne rike tradisjonen. Vi gleder oss til å oppleve henne her i Norge, noe Musgraves selv gjengjelder:

– I’m excited to see the beautiful nature that Norway has to offer. Meet the people, eat the food, or at that point maybe just sleep, ler hun.

Beste låt du har hørt live:
“Ghost In This House” – Alison Krauss

En låt du selv skulle ønske at du hadde skrevet:
“You Were Always On My Mind” – Willie Nelson

Beste låta å bli forelsket til:
“At Last” – Etta James

En perfekt låt for en perfekt lørdagskveld:
“Southern Nights” med Glen Campbell — eller “Royals” av Lorde

Dette intervjuet ble foretatt i september 2013, og ble opprinnelig publisert på WiMPbloggen i forbindelse med hennes første konsert i Norge (John Dee, 3. oktober 2013).

Bjørn Hammershaug