100. Joe Meek: I Hear A New World (Triumph, 1960/1991)

Joe Meek: “I Hear A New World”
Denne er ganske langt ute i 2011, så hvordan hørtes det egentlig ut for folk i 1960? Det er det ikke mange som kan gi noe svar på, for I Hear A New World ble trukket tilbake fra markedet, en EP ble utgitt i mikro-opplag i stedet og hele utgivelsen ble ikke allmennt tilgjengelig før i CD-alderen. Kanskje like greit, for Joe Meeks forsøk på gjenskape musikk fra livet på månen er space age sci-fi av en annen verden som nok ville ha virket høyst forstyrrende i samtiden, men som i ettertid har en nærmest sjarmerende retro-futuristisk stemning.

Åpningssporet og tittelkuttet er en slags knitrende bossa med Snipp & Snapp-vokal, her er også skeiv Hawaii-musikk, sprø skiffle, småsure surftoner og ikke minst framtidsrettet produksjonsteknologi, med hjemmemekka elektroniske effekter og kreative lydkilder (toalettspyling, kortslutning, sugerør) som i 1960 må omtales som avantgarde.

Joe Meek, eksentriker, tonedøv, visjonær produsent og det meste, svant hen i paranoia etter dette prosjektet, som i ettertid framstår som et underlig mesterverk. Eller et mesterlig underverk.